Nå kommer presten tilbake

Hovedkirken: Sokneprest Beint Saaghus gleder seg til at Botne kirke er ferdig restaurert om et års tid. begge Foto: Lars Ivar Hordnes

Hovedkirken: Sokneprest Beint Saaghus gleder seg til at Botne kirke er ferdig restaurert om et års tid. begge Foto: Lars Ivar Hordnes

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Beint Saaghus kommer tilbake til Holmestrand som prest, etter ett år som Nav-konsulent i Sande.

DEL

HOLMESTRAND: Det var en overraskelse for flere da Beint Saaghus (54) sa fra om at han ville ha permisjon fra jobben som sogneprest i Holmestrand for et drøyt år siden.

Et annet ståsted

Nå har Saaghus bestemt seg for å returnere til Holmestrand og jobben som sogneprest. Det skjer allerede fra nyttår.

Siden permisjonen startet har Saaghus vært flyktningkonsulent i Sande kommune.

– Det er nyttig å se verden fra et annet ståsted noen ganger. For meg har det vært lærerikt både å arbeide med flyktninger og betrakte virkeligheten fra en annen vinkel enn den kirkelige, sier Saaghus.

Han utdyper:

– Jeg har hatt nytte av prestens perspektiv i arbeidet med flyktninger. De fleste flyktninger snakker mer naturlig om religiøse problemstillinger enn mange nordmenn. Det har vært naturlig for mange av flyktningene å ta opp slike emner med meg, når de har fått vite at jeg har prestebakgrunn. Jeg har naturligvis lagt vekt på å unngå enhver form for forkynnelse i dette arbeidet, understreker Saaghus.

– Er det mindre arbeid med flyktninger innenfor Nav som gjør at du bytter tilbake igjen?

– Nei, det handler mer om en helhetsvurdering der jeg igjen har fått øynene opp for alt det prestegjerningen innebærer. Jeg hadde fast jobb i Nav, så det var ikke noe problem for meg at det kom færre flyktninger. Men en Nav-konsulent blir sittende mye på kontor. Som prest er man mer i møte med mennesker, og det setter jeg pris på, sier Saaghus.

Flytter ikke tilbake

Han tror at erfaringen som flyktningkonsulent kan berike prestegjerningen hans i årene som kommer.

Han har ingen planer om å flytte tilbake til presteboligen ved Botne kirke sammen med familien.

– Nei, vi har kjøpt oss hus på Gullhaug, og der blir vi boende, fastslår han. Fra 1. januar 2017 er Den norske kirke et eget rettssubjekt. Alle kirkens statsansatte blir fra årsskiftet kirkelig tilsatt. Omleggingen av statskirkeordningen gjør det ikke lenger nødvendig for sogneprester å bo i de tradisjonelle prestegårdene, som er eid av Opplysningsvesenets fond.

– Det kan gå mot at prestegårdene og -boligene etter hvert blir solgt på det åpne markedet, sier Saaghus.

Tøft for flyktninger

Han mener at flyktninger i Norge kan få et tøft møte med arbeidsmarkedet.

– For mange av dem kan det norske samfunnet og Nav fortone seg som en jungel, et ugjennomtrengelig villnis. Derfor er flyktningtjenesten til Nav viktig som hjelper og veileder inn i det norske samfunnet, minner Saaghus om.

– Det er flere nøkler man må finne for å lykkes i å ta seg fram i det landskapet et nytt samfunn er. Språket er en av de aller viktigste nøklene, sier Saaghus.

– Det norske arbeidsmarkedet har blitt hardere. For å lykkes er en god beherskelse av det norske språket helt sentralt, påpeker han.

– Møter krav

Saaghus mener at flyktningene opplever å bli stilt krav til.

– De møtes med krav, og de aller fleste anstrenger seg virkelig for å møte kravene. Det sier seg selv at det er krevende, sier han.

– Jeg har i løpet av dette året møtt mange flotte mennesker som har måttet flykte fra krig, og som har mistet alt de eide. Det har gjort inntrykk, sier presten.

Han synes det er stas å komme tilbake som prest i en kommune der alle kirkene enten er ferdig restaurerte eller i ferd med å bli det.

– Politikerne har sluttet helhjertet opp om å ta vare på kirkene her i Holmestrand. Det synes jeg de fortjener ros for. En slik holdning er ingen selvfølge, om vi ser på situasjonen i våre nabokommuner, påpeker Beint Saaghus.

Artikkeltags