Trodde du denne maten var sunn? Ernæringsfysiologene er ikke enig

SUNT?Det er mye mat folk tror er sunn, men ernæringsfysiologer er ikke helt enig. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix

SUNT?Det er mye mat folk tror er sunn, men ernæringsfysiologer er ikke helt enig. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

(Tønsbergs Blad) NETTAVISEN: «Er det sunt å spise sushi?» - «Er kokosolje sunt?».

Det er liten tvil om at det er mange meninger om hva som er sunt og ikke når det gjelder spisevaner og matvalg.

Her hjemme slo nylig Folkehelsedirektoratet fast at det er mer sjokolade enn fisk i barnas kosthold.

Bevisst markedsføring fra produsentene og uheldig fremstilling av ulike matvarer i media og i sosiale medier kan bidra til at mange matvarer oppfattes som sunne og helsefremmende selv om de egentlig ikke er av det mest næringsrike valget.

Vi vet ikke alt

Ney York Times har i samarbeid med datainnsamlings-firmaet Morning Consult spurt flere hundre ernæringsfysiologer hva slags matvarer de mener kan defineres som sunt og ikke. 

Alle ernæringsfysiologene som deltok i undersøkelsen er medlem i The American Society for Nutrition.

Deretter ble de samme spørsmålene stilt til et representativt utvalg av den amerikanske befolkningen.

Til sammen skulle de rangere over 50 ulike matvarer.

Resultatene tyder på at det er overraskende store sprik på hva folk flest mener er sunt og hva ernæringsekspertene oppfatter som sunne matvalg, og det var også mange varierende svar fra ernæringspanelet, ifølge NY Times.

Avisen skriver at de sprikende resultatene kanskje kan skyldes at det i de siste årene har blitt presentert mange forskjellige studier med ulike konklusjoner om fett og karbohydrater.

– For tjue år siden visste vi omtrent 10 prosent av det vi trenger å vite om ernæring. I dag vet vi omtrent 40-50 prosent, sier Dariush Mozaffarian, dekan ved the Tufts Friedman School of Nutrition Science and Policy.

Mye som påvirker

Noen av matvarene var det bred enighet om. For eksempel blir kål, epler og havregryn av de fleste klassifisert som «sunt», mens matvarer som sjokoladekjeks, sukkerholdig brus og pommes frites er «usunt».

Det er viktig å påpeke at det er flere utfordringer med å lage en slik rangering. Det finnes ikke noe enkelt fasitsvar på hva slags matvarer som er sunne og ikke. Hva som kan defineres som «sunt» eller ei vil påvirkes av mange faktorer, for eksempel energibehov, matallergier og porsjonsmengde.

– Det finnes ikke usunn mat, bare usunne mengder, har Camilla Andersen, som har mastergrad i samfunnsernæring, tidligere uttalt flere ganger til Side2

Vi gjengir noen av matvarene som har blitt rangert i undersøkelsen her:

Antall prosent av de spurte som mener matvaren passer inn i beskrivelsen «sunn»:

Epler
Ernæringsfysiologer: 99 prosent
Folk flest: 96 prosent

Havregryn
Ernæringsfysiologer: 97 prosent
Folk flest: 92 prosent

Kylling
Ernæringsfysiologer: 91 prosent
Folk flest: 91 prosent

Kokosolje
Ernæringsfysiologer: 37 prosent
Folk flest: 72 prosent

Frozen yoghurt
Ernæringsfysiologer: 32 prosent
Folk flest: 66 prosent

Granola
Ernæringsfysiologer: 47 prosent
Folk flest: 80 prosent

Appelsinjuice
Ernæringsfysiologer: 62 prosent
Folk flest: 78 prosent

Quinoa
Ernæringsfysiologer: 89 prosent
Folk flest: 58 prosent

Tofu
Ernæringsfysiologer: 85 prosent
Folk flest: 57 prosent

Sushi
Ernæringsfysiologer: 75 prosent
Folk flest: 49 prosent

Hummus
Ernæringsfysiologer: 90 prosent
Folk flest: 66 prosent

Rødvin
Ernæringsfysiologer: 70 prosent
Folk flest: 52 prosent

Reker
Ernæringsfysiologer: 85 prosent
Folk flest: 69 prosent

Popkorn
Ernæringsfysiologer: 61 prosent
Folk flest: 52 prosent

Helmelk
Ernæringsfysiologer: 63 prosent
Folk flest: 59 prosent

Biff
Ernæringsfysiologer: 60 prosent
Folk flest: 63 prosent

Cheddarost
Ernæringsfysiologer: 57 prosent
Folk flest: 56 prosent

Hamburger
Ernæringsfysiologer: 28 prosent
Folk flest: 29 prosent

Sukkerfri brus
Ernæringsfysiologer: 18 prosent
Folk flest: 16 prosent

Hvitt brød
Ernæringsfysiologer: 15 prosent
Folk flest: 18 prosent

Sjokoladekjeks
Ernæringsfysiologer: 6 prosent
Folk flest: 10 prosent

Artikkeltags