Fortetting er et nødvendig «onde»

Illustrasjon: Marianne Karlsen

Illustrasjon: Marianne Karlsen

Det tetner seg til i Holmestrand. Og det skal vi være glade for.

DEL

Når befolkningspilene går oppover, så er det gjerne mye annet som går riktig vei også: Folkehelsa, trivselen, utdanningsnivå, og eiendomsprisene.

Det vil si: Slik er det for de fleste. Men ingen regel uten unntak, og her tenker vi selvfølgelig på dem som får en «vegg i glaningen». Saken om Hagen-ekteparet på Kleivbrottet som fikk utviklingen så tett innpå seg berørte mange lesere for tre-fire år siden.

Det blir trolig flere konflikter

Nå om dagen er det like mange som engasjerer seg i planene litt lenger opp i gata, nemlig på Hvitstein, for ikke å snakke om Solbergskogen og -jordet. Naboer frykter å miste nettopp de kvalitetene som de er mest glad i der de bor, det være seg solforhold, utsikt eller et rolig og velintegrert nabolag.

Det er langt mellom dem som sier de er prinsipielt imot fortetting

Magnus Franer-Erlingsen, redaksjonsleder

Og flere slike konflikter vil det trolig bli framover.

Tirsdag kunne vi melde om hvordan eiendommer på fjellet har økt med flere hundretusener av kroner i verdi etter at heisen kom. Villastrøk som tidligere har vært fjerne fra byen – med dertil store tomter – fremstår plutselig som det beste fra begge verdener for folk utenbysfra, som ser ut til å bli stadig mer interesserte i å bo i Holmestrand. Og i kjølvannet kommer eiendomsutviklere og banker på dører.

I Oslo, hvor slikt er blitt langt mer dagligdags, er det ikke uvanlig å finne «Ikke til salgs»-skilt hengende på hagegjerder. Ingen ønsker å være den som bidrar til å «rasere» villastrøk ved å selge til utbyggere med boligblokkplaner. Ønsket om å ta vare på det man har, er forståelig.

Hva er alternativet?

Men hva er alternativet? Vi blir flere, og folk må ha et sted å bo. Og det hjemmet må ligge et sted. «Alle» er enige om at vi bygger ned for mye matjord i dette landet. Og bygger vi ned skogkoller, fjerner vi ofte populære tur- og lekeområder for store og små.

Dessuten bidrar begge de landlige alternativene til å øke bilbehovet og dermed CO2-utslippene, som Norge som kjent har forpliktet seg til å kutte så det merkes.

Så da står vi igjen med fortettingen. Utfordringen for politikere og planleggere er å sørge for at den skjer på en måte som tar hensyn til dem som allerede bor der.

Kommunen er i forkant

Fordelen er en generelt positiv befolkning – det er langt mellom dem som sier de er prinsipielt imot fortetting. Men de som skal gå god for prosjekter som går inn på den enkeltes private sfære, bør sette seg selv i stedet til dem som blir berørt.

Kommunens nye strategi for fortetting viser at de tar innbyggerne på alvor, og er i forkant. Fortetting er et nødvendig «onde» som er kommet for å bli.

Da gjelder det å finne noen prinsipper som tar hensyn til både vi som bor her i dag, og dem som kommer i fremtiden.

LES OGSÅ: Da folkeviljen vant fram

Artikkeltags