Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Make love, not war! Peace!
Meldingen fra Selma Isaksdatter på plakaten med et gult og blått symbol er ikke til å ta feil av. 12-åringen er skremt av det som skjer i Ukraina, i likhet med andre barn og voksne.
Siden meldingen om russernes inntog i nabolandet for en uke siden har motstanden mot Putins aksjon økt i styrke. Nå er det demonstrasjoner og fordømmelser rundt om i hele Europa, i alle byer, i tettsteder og på bygda. Samtidig er viljen til å være solidariske og hjelpe enorm.
Alle har vendt tommelen ned for Vladimir Putins meningsløse frammarsj i Ukraina. Også russere.
Så kan man spørre hva 12-åringens engasjement i Holmestrand har å bety for det som skjer langt øst i Europa?
Jo, det har utrolig mye å si. Ikke Selmas ene plakat eller enkeltvise demonstrasjoner og protester i Holmestrand, Horten eller andre steder i Norge. Men den massive fordømmelsen fra nær sagt alle hjørner av verden pluss den militære og på andre måter hjelp og støtte Ukraina opplever om dagen fra EU og Nato-land virker.
Det vil gjøre en forskjell.
Hva Putin selv tenker er ikke godt å vite, men han hadde trolig ikke ventet å se nær sagt alle nasjoners flagg langs Ukrainas grense.
Støtten gir ukrainerne håp og sterk motivasjon til kamp og motstand med begrensede midler mot overmakten. Men det er kun én mann som kan stoppe denne galskapen før det blir enda verre.