Jarlsberg har gjennom flere år skrevet om synkende kvalitet på vannet i Eikeren-vassdraget, slik det framstår på strekningen Hillestadvannet - Eikeren.

Sommerlig oppblomstring høres hyggelig ut, men er langt fra dekorativt og trivelig, når det handler om potensielt giftige blågrønnbakterier. Slik vannblomst har blitt den sommerlige regelen, snarere enn unntaket. Ikke nok med det: Vederstyggeligheten har år for år spredt seg lenger og lenger bort fra Hillestadvannet - i retning drikkevannkilden Eikeren.

I fjor ble slike bakterier for første gang, såvidt Jarlsberg vet, påvist i Eikeren. Også i år har bakteriene blitt påvist i drikkevannkilden. Det førte til at bading ble frarådet ved Sundvollen, lengst nord i innsjøen.

Det begynner å bli lenge siden folk i Hillestad kunne lytte til sommerradioen og med stolthet konstatere at Lørdalstranda i Hillestadvannet nok en gang hadde landets varmeste badevann. Under folkemøtet i Hallen i Eidsfoss onsdag ble det tydelig at bekymringen nå har grepet fatt i mange. Alvoret sto skrevet i ansiktene på mange av de som møtte opp i forsamlingslokalet ved Eikeren. For første gang ser enkelte av politikerne på Stortinget nå ut til å innse problemet og engasjere seg i det.

Per Olaf Lundteigen (Sp) fortjener ros for at han møtte opp.

LES Økende bekymring for drikkevannet: – Nå er det alvor, Lundteigen!

Det er derimot oppsiktsvekkende at nesten ingen andre stortingspolitikere ser ut til å innse alvoret. Lundteigen og øvrige stortingspolitikere har nå en jobb å gjøre. Det er muligens lite internasjonal prestisje å høste for stortingspolitikerne ved å sørge for at nordmenn har godt drikkevann i framtida. Men det er stortingspolitikernes plikt å gjøre noe. Nå!

Framover er det også viktig at kampen ikke blir om hvem som ikke har gjort hva før, men derimot om å få noe gjort. Prestisjen må legges bort. Politikerne må se på hvilke muligheter som finnes og løfte i flokk - i samarbeid med lokale interesser.

Det spørs om ikke Øvre Eiker-ordfører Knut Kvale formulerte det mange tenkte, da han sa det slik: «Etter mitt syn er det bedre å gjøre noe med dette problemet enn at vi som land skal eie ei handlegate i London». Han henviste til Oljefondets investeringer i fast eiendom og aksjer i utlandet. Ja, kan det finnes noe viktigere enn å sørge for at generasjonene etter oss har reint drikkevann? Noen av de mange tusen milliardene som er plassert i utlandet, kunne kanskje vært benyttet i Norge, til beste for framtidas generasjoner?

Å se innsjøer som frastøtende grønne sumper av blågrønnbakterier er både deprimerende og skremmende.

Da finner man seg et annet sted å bade, slik Martine Brekkedalen forteller om i dagens avis. Mer skremmende er det likevel om situasjonen fortsetter å forverre seg. Da kan vi komme til et punkt der det ikke lenger vil være trygt å drikke vannet fra Eikeren.

Råvannet til drikkevann tas ut på stor dybde i Eikeren, langt unna overflaten, der bakteriene flyter. Likevel er det grunn til bekymring, når giftige bakterier flyter i drikkevannkilden. Å tilsette mange kjemikalier for å behandle vannet før det kan drikkes, er heller ikke ønskelig.

LES Robert Grønli: – Vi må bruke like mye strøm hele året

I 2019 ble det kjent at daværende Fylkesmannen hadde nedklassifisert tilstanden i Eikeren. Den økologiske tilstanden i Eikeren ble før vurdert å være god. Nå var den ifølge Fylkesmannen moderat.

Den kjemiske tilstanden ble tidligere vurdert å være god. Nå var den vurdert å være dårlig. Der står vi.

Men hvor går vi?