Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det skjedde noe da sjekkheftet forsvant.
Sjekken hadde noen år vært et vanlig betalingsmiddel sammen med kontanter, og på fronten måtte beløpet skrives med både tall og bokstaver. Sjekken forsvant gradvis som vanlig å bruke i butikker og på bensinstasjoner på midten av 80-tallet, da bruk av bankkort med magnetstripe og pin-kode i minibanker overtok mer og mer.
Penger, papir og penn ble raskt erstattet av pinkoder, knotter og taster, hvor fasiten kom på skjerm og i form av kvittering.
Småmyntene forsvant en etter en, sedlene ble større, og det kontantløse samfunn ble et tema, en teori som langt på vei har blitt en realitet i dag.
LES Lyn (85): – Hvorfor skal vi som ikke er digitale, bli så diskriminert?
Og alt dette skjedde på veldig få år, samtidig som det ved siden av pågikk en stadig raskere digital revolusjon. De første minibankene var gjerne på veggen utenfor en bank. Det var fantastisk å kunne få pengene sine rett ut av veggen, og var det trøbbel med kode eller annet kunne man få kyndig hjelp av tålmodige folk rett innenfor dørene.
Så forsvant sparebankene i stort monn – og i et stort tempo, samtidig som de øvrige bankene stengte døra for den vanlige kunden med de vanlige problemene. Post og bank havnet i butikk, og folk flest måtte over på nettbank. Du var brått din egen bank på pc-en hjemme på kjøkkenbordet. Kjekt for de aller fleste, men nå begynte også stadig flere å falle av lasset.
«fantastisk var det å få penger ut av veggen»
Og i følge Statens Eldreombud er det fortsatt rundt 480.000 i Norge som i dag ikke er digitalt selvgående. Det er ganske mange, og samtidig har nær sagt alt av tjenester vi trenger for å mestre hverdagen blitt digitalisert. Fra helse, til skatt, reiser, bank, din egen tv hjemme i stua og når du skal handle. Det er få ansikter å møte for å spørre, men veldig mange nettsteder å søke på.
Og alt har du egentlig i lomma eller i håndveska, på telefonen, eller på ipaden hjemme, men ikke alle greier å håndtere jungelen av brukernavn, passord, personlige koder, rare adressenavn, mail og skumle knapper som svirrer over skjermen.
Eller Vipps for den sakens skyld.
LES Debatten om digitalisering i skolen må nyanseres
Det er rundt 40 år siden sjekkheftet hadde sin faste plass på innerlomma, og siden har digitaliseringstakten bare økt og akselerert. Fra tekstbehandling og sms-er til skype, snap og tik tok. Det er ikke lett å følge med på alt, og få klarer det fullt ut. Mange, særlig de eldre, som ikke daglig er i «dytten» med å bruke digitale midler, klarer det i hvert fall ikke.
Mange orker ikke, har ikke den nødvendige selvtilliten eller vil kanskje også helst holde på det gamle, det kjente, det som funket bra på 80-tallet.
Seniornett har gjort en kjempejobb, datakurs er bra, men kanskje må hjelp ansikt til ansikt til for å lykkes helt.