«Gry» ble så sint at hun slo sønnen sin i magen: – Jeg var en ildsprutende, ond drage

SÅRT: «Gry», som selv er voldsutsatt, synes det er sårt å tenke på hva hun har gjort mot sønnen sin. – Jeg, som skulle være den trygge havnen og tåle ham, ble sint og gjorde det vanskelig for ham, sier hun. Bildet er tatt på Familievernkontoret i Sandefjord, der hun har gått på sinnemestringskurs.

SÅRT: «Gry», som selv er voldsutsatt, synes det er sårt å tenke på hva hun har gjort mot sønnen sin. – Jeg, som skulle være den trygge havnen og tåle ham, ble sint og gjorde det vanskelig for ham, sier hun. Bildet er tatt på Familievernkontoret i Sandefjord, der hun har gått på sinnemestringskurs. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

«Gry» har både slått og skreket til sønnen sin. Hun var dypt ulykkelig hver gang hun krenket ham. Et sinnemestringskurs ga dem en ny start.

DEL

(Tønsbergs Blad) – Jeg hadde et veldig stort behov for kontroll. Da ting ikke ble som planlagt, tok jeg det ut på Ola.

Gry og Ola er ikke deres virkelige navn. De er fra en kommune i Vestfold, og Ola går på barneskolen.

Gry, som endelig forstår hvorfor hun er så sint, har deltatt på sinnemestringskurs hos Familievernkontoret i Sandefjord. Hun håper hennes historie kan føre til at andre som er lei seg og fortvilet over at sinnet deres er destruktivt for forholdet til barn og/eller partner, søker hjelp.

Slo sønnen i magen

– Jeg tror få vet at jeg har det temperamentet og sinnet jeg har, for jeg virker nok ikke sånn. Men jeg var en ildsprutende, ond drage som utad måtte legge på lag med lag med snillhet for å tåle å være i verden.

Når Gry følte hun ikke mestret, når hun mistet kontrollen fordi ting ikke ble som hun hadde sett for seg, når hun følte seg maktesløs og kneblet, når hun var stresset, når hun var redd eller følte seg sveket, var det Ola som ble utsatt for ilden dragen ikke klarte å holde tilbake.

Ulike former for vold

Sinne kan få utløp i én eller flere former for vold:

Fysisk (fastholding, risting, slag, sparking, dytting, kvelertak, innesperring, isolering, angrep med ulike gjenstander etc.)
Psykisk (bruk av ord og stemme som kontrollerer, skader eller krenker etc., eksempelvis trusler, skremming og ydmyking e.l. som får den utsatte til å føle seg mindreverdig og usikker)
Materiell (knusing, ødeleggelse og kasting av gjenstander, slag i vegger og dører etc., noe som virker skremmende for de berørte)
Seksuell (seksuelle overgrep eller trusler om seksuelle overgrep)
Latent (vold som «ligger i lufta», en spesiell stemning før eller etter en voldsepisode)
Vold i oppdragelsesøyemed (fysisk og psykisk avstraffelse som en del av oppdragelsen for å endre adferden til barn og unge).
Økonomisk (den ene partneren nektes å ha kontroll over egen eller felles økonomi)
Sosial (sosial isolasjon, ekskludering, begrenset bevegelsesfrihet)

Kilde: Politiet/hvorlite.no og Familievernkontoret

En morgen strevde Ola med å få på seg yttertøyet før de skulle til barnehagen. Selv var Gry ferdig påkledd da hun måtte hjelpe sønnen. Om det var glidelåsen som hadde kilt seg eller noe annet som var vanskelig, husker hun ikke. Men hun husker veldig godt at heller ikke hun fikk det til, og hvordan frustrasjonen bygget seg opp.

– Han var urolig, jeg var stresset og ble varm fordi jeg var fullt påkledd, og vi hadde dårlig tid. Jeg tok tak i ham og ristet. Han begynte å gråte. Og så slo jeg ham i magen.

– Hvordan kjentes det ut for deg?

– Helt jævlig. Det er feil å slå, og jeg kjenner meg ikke igjen i den metoden.

LES OGSÅ_ Den frekke eller umulige ungen som «alle» beklager seg over, kan ha det svært vanskelig etter vonde opplevelser. Da trengs hjelp og støtte – ikke kjeft og «timeout».

Skyldfølelse og skam

Fortvilelsen, nederlaget, skammen og ikke minst skyldfølelsen kommer i samme øyeblikk hun har degradert seg fra en god mamma til en som krenker barnet sitt. Først nå, noen år senere, forstår hun sammenhengen mellom opplevelsene i egen barndom og dragen som ikke makter å holde igjen ilden når noe blir vanskelig.

En annen gang, da Ola dusjet, husker Gry at toleransegrensen hennes var lav fordi hun var trøtt, stresset eller noe slikt. Det ble en konflikt, hun husker ikke hva. Men hun husker klokkeklart hva hun gjorde:

– Jeg tok dusjen, sprutet på ham og skrek til ham. Han ble kjemperedd.

Hun vet så inderlig godt at det ikke var han som hadde gjort noe feil.

Jeg var en ildsprutende, ond drage som utad måtte legge på lag med lag med snillhet for å tåle å være i verden.

«Gry»

– Jeg har vært sinna hele livet mitt. Slik jeg så det, var det alltid jeg som ødela. Jeg fikk den samme følelsen etter at jeg slo Ola i magen og sprutet ham med dusjen. Men nå ødela jeg ikke bare stemningen i familien slik jeg gjorde da jeg selv vokste opp og viste sinne som ikke var tillatt – nå ødela jeg i tillegg barnet mitt.

Svik og nederlag

Familievernkontoret i Søndre Vestfold tilbyr sinnemestringskurs for aktuelle kvinner fra hele fylket.

LES OGSÅ: Det voldsomme sinnet hans gjorde kone og barn redde. Da hentet «Pål» fram det ekte motet. (Sandefjords Blad)

– Vi jobber ikke med å ta bort sinnet til deltakerne i gruppa. Vi jobber med hva som skal til for at andre skal kunne ta imot sinnet uten å bli ofre for det, sier familieterapeut Kirstine Schjelderup.

Sinnemestringskurs

■ Sinnemestringskurs er rettet mot voksne som strever med å mestre sinnet sitt i relasjon til partner og/eller barn.
■ Familievernkontoret i Søndre Vestfold (ligger i Sandefjord) har arrangert ni slike kurs for menn og to for kvinner. Nye kurs starter i januar 2017. Begge kurs er åpne for voksne fra hele Vestfold.
■ Deltakerne i hver gruppe møtes to klokketimer hver uke over 15 ganger.
■ Kurset er gratis. Påmelding snarest via telefon 33 48 22 50.

Hun og kollega Sissel Karlsen påpeker at samtlige deltakere på sinnemestringskursene har «bagasje» i form av opplevde skuffelser, svik og nederlag, noe som er sterkt forklarende årsaker bak sinnet.

Slik er det også for Gry.

– Min far var voldelig mot både meg, mine søsken og mamma. Jeg ble også seksuelt misbrukt av faren min, noe jeg har brukt hele livet på ikke å huske.

Ola var et uplanlagt barn. I Grys hode var det slik: «Man tar ansvar, ikke abort». Men barnefaren ville aldri ha barn, ei heller når sønnen var et faktum. Dermed ble Gry i praksis alene med Ola fra han var født. Det kunne ikke gå, og paret skilte lag etter en tid. Gutten har i dag ingen kontakt med faren.

Gry var sint på seg selv fordi hun ble gravid – i egne øyne taklet hun alt dårlig. Hun var sint på barnefaren som ikke tok ansvar, verken overfor henne eller Ola. Og hun var sint på sin egen far for volden og overgrepene han utsatte henne for som barn.

– Tvinger meg til å ta tak

– Jeg har dessuten vokst opp med at sinne er tabu, at det er feil å være sint, forteller Gry.

Uten hjelp til å håndtere alt det vonde, ble Gry nærmest en udetonert klasebombe. Hun kunne eksplodere helt uventet – når som helst, hvor som helst. Og midt i dette har det stått en liten gutt.

– Det eneste han gjorde, var å uttrykke sine behov og utvikle seg slik barn gjør. Jeg, som skulle være den trygge havnen og tåle ham, ble sint og gjorde det vanskelig for ham.

Nå skjønner jeg endelig hvorfor jeg er så sliten og har en klump inni meg. Det er fordi jeg er så lei meg.

«Gry»

Gry både skammer seg og er fortvilet over det hun har utsatt gutten sin for. Det er sårt og smertefullt å vite at Ola har tatt støyten for hennes sinne over alt vondt hun bærer på. Likevel:

– Om jeg ikke hadde hatt barn, aner jeg ikke hvor jeg hadde vært nå. Det at jeg har Ola og elsker ham så høyt, tvinger meg til å ta tak og finne ut hva sinnet mitt handler om. Jeg skulle ønske jeg hadde søkt hjelp tidligere.

Hun forteller at hun for noen år siden imidlertid selv kontaktet barnevernet.

– Jeg ba om hjelp. Men de sa jeg burde tenke meg om fordi det er krevende når barnevernet oppretter undersøkelsessak. Siden jeg sa at jeg hadde slått ham, ikke at jeg fremdeles slo ham, oppfattet jeg at de ikke tok det så alvorlig.

Dermed uteble hjelpen og Olas til tider utrygge hjemmesituasjon vedvarte. Men så ble Gry meldt til barnevernet av en annen.

– Det er jeg veldig glad for. Da fikk jeg endelig hjelp, og det førte blant annet til at jeg fikk delta på sinnemestringskurset.

LES OGSÅ: Emilie vokste opp i fosterhjem: – Hun var som en forskremt spurv 

Gry synes det er vanskelig at kurset har ordet «sinnemestring» i seg.

– Det er så vondt å kjenne på det ordet.

Familieterapeutene mener kurset egentlig er et kjærlighetsarbeid, fordi vilje og mot til å gjøre noe med sinne og vold som går utover barn og/eller partner, er et uttrykk for kjærlighet.

– Som et sår som blør

Både Ola, familien og de nærmeste vennene vet at Gry har gått i sinnemestringsgruppe og jobber for å bli bedre. Hun opplever ingen fordømmelse, bare støtte.

– De skjønner at jeg er mer enn en sint mamma. Og min åpenhet fører til at andre tør å prate om det, noe som er kjempefint. Mange kjenner seg igjen i at man kjefter når man ikke mestrer noe. En mann jeg kjenner, har fortalt meg at han kjefter for mye på datteren sin. Og en venninne sier hun blir sint på barna sine på en annen måte enn før fordi skilsmissen fra mannen er en påkjenning.

Når man gråter, renses såret. Da skjønner Ola at det blir bedre.

«Gry»

Gry mener sinnemestringskurset har forandret henne. Hun sier hun ikke slår Ola mer, og at hun er sikker på at hun ikke vil gjøre det i framtida heller. Men det hender fremdeles at hun kjefter på ham.

– Jeg ser det i øynene hans når han blir redd. Det er kjempevanskelig å se den redselen og samtidig forsøke å vise ham at det ikke er farlig.

Gry jobber med saken, og vet hun ikke er helt i mål ennå. Men kurset har gjort henne mye mer bevisst – hun øver på å kjenne hva som kan trigge at sinnet kommer ut. Først i voksen alder har hun forstått at sinne er en helt naturlig følelse, og at hun egentlig bare uttrykker sin smerte gjennom sinnet.

– Nå skjønner jeg endelig hvorfor jeg er så sliten og har en klump inni meg. Det er fordi jeg er så lei meg.

Ofte gråter hun sinnet ut av kroppen. Og: Ikke bare lar hun Ola, som har hatt det utrygt, uttrykke sitt sinne. Hun er i tillegg glad for at han tør å være sint.

– Jeg forteller Ola at det ikke er farlig å gråte. Jeg forklarer det som et sår som blør. Når man gråter, renses såret. Da skjønner Ola at det blir bedre.

Artikkeltags