I et innlegg i Jarlsberg Avis den 2. januar presenterer Knut Håvard Bekkevold en rekke feilaktige påstander om vindkraft. Den groveste misforståelsen er at vindturbinene rengjøres med glykol.

Glykol-påstanden er en gjenganger blant vindkraftmotstanderne på Facebook, og påstanden suppleres ofte med et bilde fra et forskningsprosjekt i Sverige, der et helikopter sprayer turbinbladene med en «mistenksom» væske. Vi kan opplyse om at denne mistenksomme væsken er varmtvann. Glykol-påstanden er såpass absurd at Nettavisen valgte å lage en egen sak om den.

For de øvrige påstandene, enten det gjelder fuglekollisjoner, mikroplast, forurensing av drikkevann eller tap av artsmangfold, anbefaler vi å besøke NVE sine nettsider om vindkraft, der ulike temaer belyses og kilder oppgis. Debatten om vindkraft blir mer konstruktiv og lærerik for alle dersom man tar utgangspunkt i et felles faktagrunnlag.

Et svært sentralt tema er hvor mye inntekter vertskommunen sitter igjen med ved utbygging av vindkraft.

Regjeringen har nylig innført en produksjonsavgift på 1 øre/kWh på all vindkraft. I tillegg mottar kommunene inntekter gjennom eiendomsskatt. Norsk Vind har selv tatt til orde for at inntektene til vertskommunene må økes ved utbygging av vindkraft. Vindkraft på land har blitt lønnsomt, og det er rom for å øke avgiftene ytterligere. Men det er vesentlig at disse pengene går til kommunene, som har ulempene, og ikke Staten. Økonomisk kompensasjon til lokalsamfunnene for de inngrepene som skjer ved kraftutbygging har vært en norsk suksesshistorie innen vannkraft. Denne bør videreføres til også å gjelde vindkraft, sol og andre energiformer.

Det er vanlig praksis at det inngås utbyggingsavtaler mellom vertskommuner og vindkraftutbyggerne. Disse avtalene konkretiserer de ulike økonomiske og praktiske forhold som en utbygger forplikter seg til ved en realisering av vindkraftverket. Avtalene kan også inkludere kostnadsdekning for kommunal saksbehandling, samt avklare forhold omkring eiendomsskatt, også for kommuner som ikke har eiendomsskatt. Vi har tidligere indikert at et vindkraftanlegg på 100 MW kan gi inntekter til kommunen på om lag 12-13 mill. kroner per år. En utbyggingsavtale mellom vertskommunen og utbyggeren danner et transparent og tydelig bilde på hva utbyggingen vil innebære av inntekter for kommunen gjennom hele livsløpet for vindparken, fra planlegging til drift og evt. nedleggelse etter at konsesjonen utløper etter 25 år.

Vi har også behov for å kommentere påstanden om at Norge har nok strøm.

Ja, i et normalår har Norge overskudd av strøm. Men norske myndigheter har mottatt søknader på nærmere 70 TWh. Dette tilsvarer en økning tilsvarende omtrent halvparten av dagens vannkraftproduksjon. Dette er søknader fra batterifabrikker, landbasert oppdrettsanlegg, hydrogenfabrikker, ammoniakkfabrikker, datasentre og en rekke andre nye og moderne industrianlegg som er under planlegging. Dette er selskaper som forbereder seg på det grønne skiftet, som ønsker å produsere varer og tjenester uten utslipp av CO2. Uten at det bygges ut mer strøm i Norge vil ikke disse nyetableringene finne sted, fordi strømprisen blir for høy.

Dette er det grønne skiftet i praksis; Norge og resten verden skal elektrifiseres og nye arbeidsplasser skal etableres. Til dette trenger vi langt mer strøm enn hva vi produserer i dag. Og den må være billig dersom Norge skal konkurrere på verdensmarkedet.

Våre planer om vindkraft i Hof er på et veldig tidlig stadium.

Det vi ønsker er å kunne utrede denne muligheten videre og se på de positive og negative konsekvensene en eventuell realisering av et vindkraftverk vil kunne gi. Vi har tillitt til at den nye konsesjonsprosessen som regjeringen forhåpentligvis vil innføre nå i 2022 vil sikre gode prosesser med lokal involvering. Dette vil gi et solid beslutningsgrunnlag for kommunen og de øvrige berørte til å vurdere de samlede negative og positive konsekvensene av vindkraft i nærområdet.

Uten et slikt beslutningsgrunnlag fattes beslutninger på vilkårlige premisser, gjerne drevet frem av påståtte sannheter på Facebook.

Vi tror at Hof og Holmestrand kan bidra til det grønne skiftet med å stille arealer til disposisjon for vindkraftproduksjon og samtidig sikre at lokalsamfunnene får ta del i verdiskapingen som finner sted. Teknologisk utvikling har omsider gjort at vindkraft er lønnsomt, også i Holmestrand.

Disse mulighetene bør utredes før det tas noen endelig konklusjon.