Det er ikke noe nytt at det skapes debatter og overskrifter rundt et avfallsdeponi utenfor stuedøra til folk, og som ligger nær en by og midt i Oslofjorden.

Motstanderne av flere tiår med drift og deponering av ulike avfallstyper på Langøya har kommet og gått i styrke. Kommet og gått har også politikere og ministre, samt løfter om bedring i både trafikkforhold og «snarlig» avslutning på industrieventyret på øya.

Mange føler at løftene ikke har blitt fulgt opp i handling.

Hva kan skje? Hva skal skje? Og i hvilket tidsperspektiv? Spørsmål som har gått igjen siden 2004. Gått igjen de siste årene har også miljøvernministre og næringsministre, som prater mye, får sagt veldig lite og som i resultat har svært lite eller ingenting å vise til.

«Som litt god jul og godt nyttår», kalte Morten Stordalen (FrP) Espen Barth Eides (Ap) besøk i 2021, der tema var oppfylling over kote null i Sydbruddet.

Dette er en del av bildet, for nå topper det seg igjen, og dialogen er vanskelig mellom ekspertisen på avfallshåndtering, som ønsker å investere i flere hundre millioners klassen i videre forskning og utvikling av framtidas gjenvinningsløsninger, og aksjonsgrupper og innbyggere som ønsker en snarest mulig stopp for mottak av avfall på Langøya.

Bildeserie

SE BILDENE: Langøya-besøk og folkeaksjon i sentrum

Det hviler derfor et stort ansvar på lokalpolitikerne som tirsdag enten skal vedta et midlertidig byggeforbud eller ikke.

Uansett vedtak vil driften på Langøya fortsette i 40 år til, ti pluss 30 med etterdrift. Risikoen ved å si nei til bygging og investering i en såkalt filterpresse kan blant annet være bortfall av mange arbeidsplasser og at prosjektet med bruk av el-ferjer settes på vent. Det vil si at mottak av ordinært avfall fortsetter til 2030, men at den store reduksjonen av tungtrafikk gjennom Weidemannsgate, planlagt fra neste sommer trolig ikke blir like bra som planlagt.

«Staten må snart komme med alternativer til deponi på Langøya», har mange uttalt, sist fra ordfører Elin Gran Weggesrud.

Men staten har ikke respondert. «Et viktig besøk», ble det sagt da Ola Elvestuen (V), som minister var på besøk i 2018, men kom det noe ut av det? Nei, og det har vært et gjentagende bilde sett utenfra.

«Tilbake til start», sa Bellona-leder Fredric Hauge i 2019, da regjeringsutvalget sa nei til deponi i Brevikgruvene. Og Jonas Gahr Støre hadde allerede lovet innbyggerne at det ikke skulle bli noe deponi i Brevik dersom han fikk statsministerposten.

LES Bjørn Rune Gjelsten: – Vil at Langøya skal bli en perle i Oslofjorden

Men nå er det altså opp til lokalpolitikerne igjen. I flere tiår har Re-politikere stokket kortene.

Nå er det Holmestrand-politikerne som sitter med Spar-esset eller Svarte Per. Hvordan ser framtida ut for avfallshåndtering på Langøya og for Holmestrand?

En meget viktig avgjørelse skal fattes på tirsdag, i presset mellom fagmiljøet og investeringsvilje og en del av innbyggernes meninger.

LES Julie Guttormsen (MdG): Fra Langøyabesøk til appell på torget