Hvilken pris er du villig til å betale for å ha mat på bordet?

Jente med løvetann

Jente med løvetann Foto:

Av

Alt vi gjør har innvirkning. Det har også alt vi ikke gjør, skriver Nina Solstice i Rødt Holmestrand.

DEL

LeserbrevHvilken pris er du villig til å betale for å ha mat på bordet?

Ha gjerne det spørsmålet litt i bakhodet mens du leser videre.

Vi er nå inne i en ny foreslått geologisk epoke, den Antropocene tidsalder. Bedre kjent som Den sjette masseutryddelsen. For å sette det litt i perspektiv; under den forrige masseutryddelsen døde dinosaurene ut. Det er jo selvsagt sånn at disse utryddelsene foregår helt uavhengig av oss mennesker. Klimaet forandrer seg kontinuerlig, istider kommer og går. Arter dør ut, og nye arter oppstår. Men det er vanskelig å overse at denne utryddelsen foregår 1000 ganger raskere enn tidligere masseutryddelser. Altså før vi mennesker var involvert.

Klimaet klarer seg helt fint, både med og uten oss. Klimaet er ikke avhengig av arter. Men arter er avhengige av klimaet. Vi klarer oss ikke uten den delikate balansen som er grunnlaget for vår overlevelse.

Dette høres skremmende ut, fordi det er det. Vi har en felles fiende, og trusselen kommer ikke utenfra. Vi har skapt et monster vi ikke klarer å tøyle, og det monsteret heter blindt forbruk. Det er grunn til å ha panikk. Selv har jeg hatt panikk helt siden jeg var 6 år gammel og ble med i Blekkulfklubben.

Men tiden er ikke inne for å være handlingslammet. For dette viser oss jo nettopp én ting; at om det er noe vi mennesker er gode på, så er det å endre verden raskt. Og forbruk er ikke bare et monster, forbruk er også makt. Innflytelse som ligger i våre hender, hver og en av oss.

Det er lett å bli overveldet av denne enorme problemstillingen, og kompleksiteten i den. Men det er ikke vanskelig å gjøre en forskjell. Og dette bringer oss tilbake til mitt innledende spørsmål: hvilken pris er du villig til å betale for å ha mat på bordet?

Vil du ha billig kjøtt? Da håper jeg du synes det er greit å betale for avskoging, politiske konflikter og sosial uro i Brasil. For ikke å snakke om klimagassutslipp fra fôrimport over lange avstander. Norske bønder har ikke lenger råd til å la dyrene beite i vår egen utmark, derfor står de på fjøset og spiser soya fra Brasil. Samtidig står enorme beiteområder i Norge ubrukt. Områder som er uegnet for jordbruk, men som kan benyttes direkte til matproduksjon ved å la dyra gå ute og beite.

Vil du ha norsk fisk? Sannsynligheten er stor for at denne fisken har ligget nedfrosset på en diger tråler i ukevis, for deretter å bli solgt billig på verdensmarkedet. Kanskje den endte opp i Kina for å pakkes, før den fant veien tilbake til norske butikkhyller hvor vi kan kjøpe den for en billig penge. Samtidig presses norske småfiskere ut fra vår egen kystlinje, fordi de ikke lenger har råd til å kjøpe fiskekvoter. Prisen vi betaler er 5 ganger mer utslipp per kilo fisk.

Synes du det er mye å betale noen kroner ekstra for økologiske grønnsaker? I realiteten betaler du for dyrkbar jord, levende insekter og biomangfold. FN har konkludert at vi kun har 60 høstinger igjen om vi fortsetter med dagens industrielle landbruksmetoder. Vi mister 24 milliarder tonn dyrkbar jord hvert år. Samtidig øker verdens befolkning, og behovet for mat. I tillegg bygger vi boliger, kjøpesentre og industriområder over dyrkbar jord.

Dette er ikke bare et regnestykke som ikke går opp.

Det er ren galskap.

Heldigvis er store krefter i sving for å få bukt med alle disse problemene. Vi har teknologi og smarte løsninger på vår side. Det vi trenger er kloke forbrukere som støtter den positive utviklingen, slik at politikere og selskaper som forvalter ressursene våre velger gode langsiktige løsninger. Og vi trenger et subsidiert bærekraftig landbruk, slik at regningen ikke havner hos de fattigste innbyggerne våre. For å sikre den norske velferdsstaten må vi ivareta gode arbeidsforhold for norske bønder og fiskere.

Alt vi gjør har innvirkning.

Det har også alt vi ikke gjør.

Nina Solstice

4. kandidat Rødt Holmestrand

Holmestrand

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags