Rødt har dessverre satt seg lite inn i Langvik-løsningen

IKKE MER KVIKKSØLV: Hartmann slår blant annet tilbake påstander om at det har vært unormalt store verdier av kvikksølv målt i vannet rundt Langøya.

IKKE MER KVIKKSØLV: Hartmann slår blant annet tilbake påstander om at det har vært unormalt store verdier av kvikksølv målt i vannet rundt Langøya. Foto:

Av

Carl Hartmann i Noah slår tilbake mot påstandene fra Rødts Maren Kurdøl om driften på Langøya.

DEL

MeningerEtter at NOAHs Langvik-løsning – med fortsatt behandling på Langøya og deponering av stabilisert og nøytralisert avfall i gruvene i Brevik – ble lansert i fjor, uttaler nå Rødt at de ikke ønsker et deponi til Brevik. I Jarlsberg Avis 22. februar etterlyser partiet «en mer moderne avfallspolitikk» og viser til en uttalelse fra landsmøtet til partiet. I denne uttalelsen går det fram at partiet dessverre har satt seg lite inn i Langvik-løsningen. Vi trekker her fram og vil imøtegå sju av påstandene deres.

BAKGRUNN: – Det virker som om departementet er klare til å overkjøre lokalbefolkningen (+)

Påstand 1: Innholdet i avfallet, særlig det som importeres fra utlandet, er ukjent. Svar: Alt avfall som NOAH behandler godkjennes på forhånd. Dette er et krav – som sikrer at vi skal kunne ivareta behandlingsløsninger som imøtekommer tillatelser fra miljømyndighetene.

Påstand 2: Deponiet kan risikere å bli lagringsplass for radioaktivt avfall. Svar: Nei, det er fullstendig uaktuelt å deponere radioaktivt avfall i Dalen gruver i Brevik. Det er kun nøytralisert, stabilisert og avvannet avfallsgips som er planlagt deponert i gruvene.

Påstand 3: Transporten i seg selv med skip og tungtransport vil bli utfordrende og føre til økt trafikk til lands. Svar: Langvik-løsningen innebærer at all transport til Brevik går med miljøvennlige bulkskip til sjøs. Båttransporten er ikke klassifisert som transport med farlig gods.

Påstand 4: Det har vært unormalt store verdier av kvikksølv målt i vannet rundt Langøya. Svar: Kvikksølvnivåene målt rundt Langøya har vært konstante i flere tiår. NOAH har aldri brutt miljømyndighetenes utslippstillatelse til vann. Målingene foretas regelmessig av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og ligger offentlig tilgjengelig på nettet.

Påstand 5: Mye av avfallet skal fraktes fra Skandinavia og kontinentet. Svar: Kun tre prosent av det uorganiske farlig avfallet NOAH mottok i 2017 kom fra land utenfor Norden. Slik vil det være også framover, der avfallet i all hovedsak vil komme fra Norge, Sverige og Danmark. Tall fra Miljødirektoratet viser at for øvrig at Norge eksporterer langt mer avfall enn det importerer.

Påstand 6: Gruvenettverket skal etter planen bli lagringsplass for 800.000 tonn farlig avfall totalt sett. Svar: NOAHs tillatelse for mottak og behandling av farlig avfall på Langøya gjelder for opptil 500.000 tonn – per år. NOAHs Langvik løsning vil videreføre en løsning med samme mottaksmengder som i dag.

Påstand 7: Norge kan ta i bruk ny teknologi som reduserer avfallsmengden drastisk og vil gjøre store deponier overflødige. Svar: Vår målsetting er å deponere minst mulig, men vår viktigste oppgave er å behandle farlig avfall på en sikker måte og i tråd med myndighetenes gjeldende forskrifter. Utfordringen med gjenvinning av farlig uorganisk avfall er at det per dags dato ikke finnes gjenvinningsteknologi som er industrielt og kommersielt bærekraftig. I januar deltok NOAH i en høring på Stortinget der vi la fram hva vi mener politikerne kan bidra med i dette spørsmålet.

LES OGSÅ: Disse NOAH-prosjektene skal behandles av Holmestrand kommune (+)

NOAH er en industribedrift som beskytter miljø og folk mot at farlig avfall havner på avveie. Vi ønsker å fortsette dette samfunnsoppdraget, slik vi har gjort på Langøya de siste 25 årene – uten alvorlige skader på mennesker eller omgivelser og hele tiden under nøye av overvåking og kontroll fra miljømyndighetene.

Sikker behandling av farlig avfall vil framover bety en kombinasjon av gjenvinning og deponering. Gjenvinningsløsninger vil benyttes først når løsninger er modne for sikker industriell anvendelse – som vil si at løsningene må være bærekraftige, ut fra en vurdering av miljøhensyn, ressursbehov, nytteverdi og økonomiske forhold. Miljøet, industrien og det moderne forbrukersamfunnet trenger imidlertid et deponi for farlig avfall som kan ta over etter Langøya i 2022. Vi gjentar avslutningsvis at vi ikke vil etablere vår virksomhet i Brevik dersom det ikke vil være trygt for omgivelsene i all fremtid.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags