Mine påstander om Hydro er godt kildebelagt

FORFATTER: Kasper Søyland er aktuell med boka  «Aluminiumindustrien i Holmestrand 100 år.»

FORFATTER: Kasper Søyland er aktuell med boka «Aluminiumindustrien i Holmestrand 100 år.» Foto:

Av

Påstanden om at jeg har underkommunisert motstanden som Milorg-folk i Jern og Metall sto for, krever langt bedre belegg enn det Stabell bringer til torgs, skriver forfatter Kasper Søyland.

DEL

MeningerDet tar gjerne litt tid før man forstår at man har blitt urettferdig behandlet, og kommer opp med den perfekte reaksjonen. Når jeg ble konfrontert med Børre Stabells påstander om min bok om 100 år med aluminiumindustri i Holmestrand, som han fremsatte i Gjengangeren på tirsdag forrige uke, trodde jeg dette gikk på en mer generell kritikk, om manglende dekning av Jern og Metalls motstand mot konsernledelsens samarbeid med tyskerne, i kapittelet om krigen. Mitt svar, som ble gitt på direkten til Gjengangerens journalist, var i ettertid langt fra tilfredsstillende og med skam å melde, ba jeg heller ikke om å få lese igjennom saken først. Etter å ha tenkt litt har det imidlertid gått opp for meg at dette også handlet om mine vurderinger rundt betydningen Holmestrand hadde for tysk flyindustri, og at Stabell i den forbindelse går løs på min kildebruk. Det kunne jeg som historiker ikke la gå upåaktet hen.

Fulgte den offisielle linjen

Det er ingen tvil om at Jern og Metall fulgte den offisielle linjen til Milorg og London-regjeringen. Den blir gjerne kalt livslinje-politikken, en relativt pragmatisk holdning som gikk ut på å holde hjulene til AS Norge i gang og ikke skade norske økonomiske interesser for etterkrigstiden. Det medførte blant annet at tyskernes storstilte planer for utbygging av vannkraften og aluminiumproduksjonen ble utsatt for såkalt «Stille sabotasje», noe som innebar forhaling av reparasjoner og generell treghet i arbeidet, mye sykdom osv. Stabell påpeker at dette førte til flere arrestasjoner av Jern og metallfolk i Holmestrand, og antyder at brannen i 1943 var sabotasje.

Sistnevnte har jeg ikke sett bevis for, men den stille motstanden er etter min mening godt dekket i boken. Jeg legger blant annet stor vekt på at forhaling av reparasjonene var medvirkende til at valseverket ikke kom på beina igjen etter sabotasjeaksjonen i august 1944.

Mine påstander er godt kildebelagt

Det som er mer alvorlig, er at Stabell mener det er feil av meg å påstå at Nordisk leverte langt mer enn de måtte. Mine påstander er godt kildebelagt, og de viser at fabrikken i løpet av 1943 hadde overkommet alle tekniske problemer med den krevende produksjonen av duraluminium, tross den systematiske motarbeidingen av gode nordmenn ved fabrikken. Ved årsskiftet 1943/44 var man derfor i stand til å levere mer enn de 50 tonnene som tyskerne så for seg i 1940, og i månedene før sabotasjeaksjonen nådde man en månedlig leveranse på hele 90 tonn. Hvis man tar utgangspunkt i årsrapporten for 1944 når men regner på de månedlige leveransene, noe som ble gjort i etterkrigstidens granskning av Naco-konsernet, vil man imidlertid trekke den feilslutningen at produksjonen i Holmestrand aldri var viktig for tysk flyindustri. For å få det riktige bildet, må man studere de månedlige leveransene. Materialene gikk til Nacos produksjon av flydeler i Danmark samt andre produsenter i tyskernes system for flyproduksjon, og betydningen for tysk flyindustri og militære yteevne, ble forsterket av den tiltakende allierte bombingen av industrien i Tyskland.

LES OGSÅ: Fikk frie tøyler med aluminium-historien (+)

Dette var bakgrunnen for at den kommunistiske motstandsbevegelsen Saborg, som var del av den såkalte Osvald-gruppen, gikk til direkte aksjon i Holmestrand. Som jeg gjengir, mente Saborg at det var utslagsgivende at politimesteren og arbeidere ved fabrikken uttrykte bekymret for alliert bombing. Medvirkende til at aksjonen ble så vellykket som den ble, var at gruppen nylig hadde ødelagt en transformatorfabrikk i Oslo. Aksjonen ble av London trukket fram som et eksempel på «intelligent sabotasje», ettersom det hadde satt en for tyskernes del viktig produksjon ut av spill uten å ødelegge for etterkrigstidens industriproduksjon.

Nyanserer bildet av motstanden

Det har vært et poeng for meg å nyansere bildet av motstanden under krigen, som jeg mener har vært preget av en glorifisering av Milorg på bekostning av kommunistiske grupper. Dette er forståelig i lys av den kalde krigen, men et bilde som flere historikere har bidratt til å komplementere i den senere tid. Likevel mener jeg at en påstand om at jeg har underkommunisert motstanden som Milorg-folk i Jern og Metall sto for, i en slik grad at den fortjener å bli kalt en «hån mot arbeiderne», krever langt bedre belegg enn dem Stabell bringer til torgs!

LES OGSÅ: Barn ned i 13-årsalderen jobbet ved Hydro (+)

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags