Fritt skolevalg, for hvem?

Grete Wold.

Grete Wold. Foto:

Av

- Nå er de de unges fremtid vi snakker om, og deres muligheter for å komme i gang og fullføre utdanningen sin, skriver Grete Wold.

DEL

LeserbrevDenne uken fikk alle som søker videregående skole til høsten svar på sin søknad. Veldig mange fikk plass der de ønsket, og kan slappe av med en god forventning om hva høstsemesteret vil bringe. Men noen fikk ikke den skoleplassen de håpet på, og for noen oppleves det mer urettferdig enn for andre. Og for noen får det større konsekvenser, og vil medføre en ekstra sårbarhet ved inngangen til voksenlivet.


Vi leser i lokalavisen om en ung mann som forventet, og så frem til å fullføre videregående med den klassen han har gått i de første to årene i Horten, og å få være russ med de vennene han har der. Kunne fullføre et løp på den skolen han geografisk tilhører, noe han (trolig) ikke får muligheten til. Alternativet blir lang bussreise hver dag, eller hybeltilværelse langt unna, i verste fall at han bryter opplæringsløpet.
Ved at Horten nå har fått en utrolig fin og moderne skole, så er det så klart mange som vil gå der – og det medfører at noen av de som ikke har de høyeste karakterene taper i kampen for et fritt skolevalg. Dette er et prinsipp vi har hatt i Vestfold. I Telemark, som vi nå blir en del av, har man hatt nærskoleprinsippet. Det vil si at man er sikret skoleplass der du bor, så sant du ikke søker deg til en linje de ikke har på din skole. Det vil si at alle kan fortsette der de er i gang, og ingen må pendle langt med mindre de ønsker en noe «smalere» linje.
SV har jobbet for at vi skal ha et mer rettferdig prinsipp også i vårt nye fylke, og har fått delvis gjennomslag for det, men det er fortsatt en vei å gå. Hvorfor er dette så viktig?


Jo, det er viktig fordi det ikke er et fritt skolevalg når de som ikke når helt opp teoretisk får tilleggsbelastninger ved at man må bruke mye tid på buss, man må bort fra en kjent miljø og venner, og man mister kontinuitet. For samfunnet er det en dårlig ide fordi man får noen skoler for de som er skoleflinke (ressurssterke), og noen skoler for de som ikke mester teori like godt. Det igjen medfører konsekvenser for hvilke lærere som søker stillinger, og vi får klassemiljøer som ikke gjenspeiler et tverrsnitt av ungdom. På lengre sikt får vi et klassedelt samfunn dessverre.
SV vil fortsatt jobbe for at alle skal ha mulighet for å ta videregående opplæring der de bor, uavhengig av karakterer. Så vil det alltid være noen unntak, og noen ekstra hensyn som må tas – men det må vi som politikere kunne håndtere. Nå er de de unges fremtid vi snakker om, og deres muligheter for å komme i gang og fullføre utdanningen sin.
 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags