Til deg som gjentatte ganger skyter på katten min

Siste skuddsåret

Siste skuddsåret Foto:

Av

Å vite at du jakter på katter her i byggefeltet når du tror deg usett – det er ganske vemmelig og trist, skriver Sol Olsvik fra Sundbyfoss.

DEL

LeserbrevDette er min elskede katt Gulli. Selv om den er liten, så er jeg minst like glad i den som andre er i for eksempel sin store schäferhund eller hest.

Denne katten kjøpte jeg fra dyrebeskyttelsen i 2009. Hun er vaksinert, chippet og sterilisert, og hun holder seg mest her i nærmiljøet og streifer ikke langt. Gulli hadde i over ett år gått ute i et byggefelt og sultet og frosset i all slags vær før Dyrebeskyttelsen tok den inn. Menneskene som eide den hadde bare jaget den ut når de ble lei den, og sluttet rett og slett å mate den.

Da jeg fikk katten, var den redd for alt, særlig menn med støvler på, spesielt hvis de skulle bære på noe i hendene sine. Man kan lure på hva den har opplevd av vonde ting før, fra mennesker som ikke bryr seg om dyr på en ordentlig måte. Hun har heldigvis fått litt bedre nerver etterhvert, og har begynt å stole på meg etter mye trening og tålmodighet.

I 2013 flyttet vi hit til Sundbyfoss. Hun måtte sette seg i respekt hos kattene som allerede bodde her, fikk noen flenger og sår, men det roet seg etter hvert. Her var hun trygg for trafikk, og med tilgang til hage samt et herlig friområde, trivdes hun veldig godt. Men plutselig i 2014 fikk hun et rart, dypt og kantet sår øverst på bakre lår. Hun ble ganske syk av dette.

Veterinæren var enig med meg i at såret kunne tyde på at den var truffet av et skudd fra luftgevær. Jeg ønsket ikke å tro det, jeg ville ikke tenke over om noen her i Kaarby feltet gjorde slikt. Så jeg prøvde å glemme episoden så fort som mulig, med all bekymring, dyre veterinærbesøk og sårbehandling som vi hadde over lengre tid. Det var ikke lett, skal jeg si deg - med en såpass redd katt. Vi måtte være to for å få stelt det vonde såret hennes som ble ganske betent.

Men, plutselig en morgen for noen uker siden, kom katten inn nesten i svime. Hun hadde en knyttnevestor kul på høyre side av bakkroppen, samt et rundt, kantet sår rett under halen. Såret var dessverre veldig likt det hun fikk i 2014. Hun gjemte seg bort, jeg fikk ikke røre eller undersøke henne på flere dager. Det ville bli umulig å få henne inn i katteburet for å dra til veterinær i den tilstanden. Hun tålte ikke berøring og hadde store smerter.

Kulen på bakparten minket heldigvis gradvis over tid og såret under halen så ut til å gro ganske bra, så jeg begynte å bli optimistisk, tross alt. Men i forgårs krøp katten formelig inn døra igjen da jeg åpnet om morgenen. Den har nemlig nektet å være inne i de nydelige sommernettene, på tross av skadene sine. Nå hadde en svær pelsdott over kulen på høyre bakpart løsnet, helt inn til skinnet. Under den kulen var der nemlig enda et kantet, rundt sår – med typiske trekk fra et luftgeværkaliber.

Realiteten var, at den lille katten min på 4 kilo hadde blitt skutt på 2 ganger på samme dag (eller natt). Ikke rart at den var dårlig!

Nå er det en ny periode med sårbehandling og inneliv for oss, takket være deg. Jeg er selvfølgelig lettet over at du ikke klarte å drepe den eller skade den så mye at den måtte avlives denne gangen heller. Men å vite at du jakter på katter her i byggefeltet når du tror deg usett – det er ganske vemmelig og trist!

Man kan gjerne ergre seg over katters atferd, de gjør som de vil. Vann er for øvrig et mye bedre middel enn luftgevær til å jage katter uten å skade, dersom de går for langt i sine aktiviteter i ens hage. Man kan ergre seg over hunder også, de gjør, og legger fra seg visittkort der de går, og hvis eieren ikke plukker opp – er det lite hyggelig å komme over det i innkjørselen sin. Man kan også ergre seg når barn skriker og bråker eller gjør ugagn i nabolaget. Man kan til og med ha naboer som man kan ergre seg grønn over, men de fleste vet godt at man ikke skyter på noen av dem – uansett grunn. Det finnes lover som skal beskytte oss alle sammen mot slikt – og de lovene omfatter katter også.

Så nå har jeg etter nøye overveielse bestemt meg for, at jeg i første omgang forteller deg hvordan det oppleves for oss når du legger deg på lur med luftgeværet ditt og skyter på det du vil, bare fordi du kan det. Jeg tenker kanskje at noe av det jeg forteller kan røre ved deg nok til at du igjen innser at liv, er liv – og at liv er hellig. Du har ingen rett til å påføre skade eller rett og slett forsøke å ta livet av katter eller andre skapninger med et luftgevær.

Tenk over om det er slik du vil huskes her i verden; som en feiging som har null respekt for det levende liv, en som bare knerter ned alt det han personlig ikke bryr seg om – til andres sorg, smerte og problemer. Jeg ber deg med dette; La min, og selvfølgelig alle andres katter - få bevege seg fritt i Kaarbyfeltet uten fare for å bli angrepet mer av deg!

Sol Olsvik

Kaarbyfeltet, Sundbyfoss

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags