Vi burde kanskje ikke være overrasket over at Eidsfoss barnehage foreslås nedlagt igjen. Det begynner å bli et fast, årlig ritual at kommunedirektøren gjentar oppsigelsesvarselet for barnehageungene og ansatte.

Kommuneadministrasjonen var så vennlige at de i år sendte ut et varsel til alle foreldre i Eidsfoss barnehage hvor de kunne trøste med at alle ungene ville bli "ivaretatt". Mellom linjene får vi følelsen av at dette allerede er bestemt. Administrasjonen tror vel vi er lei av å kjempe for barnehagen vår, og kanskje håper noen at vi ikke skal orke å ta kampen i år?

De har for så vidt rett i at vi er lei. Vi er dritt lei av å kjempe nesten årlig for det administrasjonen ikke mener er liv laga, men som hvert eneste år overlever i beste velgående. Men vi skal love at vi aldri – aldri! – kommer dit at vi ikke orker ta kampen.

Når skal administrasjonen forstå at Eidsfoss barnehage er ønsket? Av lokalsamfunnet, av foreldre, av ansatte og heldigvis også av de folkevalgte. At Eidsfoss skal bestå var ett av få punkter i plattformen som ble vedtatt etter kommunevalget.

Når skal administrasjonen forstå at Eidsfoss bør utvikles, ikke avvikles?