Det du leste nå, var ikke et forsøk på å fornærme så mange som mulig på så kort tid som mulig.

Eller: På en måte var det det – i den forstand at det var en satt-på-spissen-oppsummering av hvordan mange ter seg når de skal si meningen sin i kommentarfeltene på nettet.

De utgjør ikke flertallet, men roper høyt og gjør voldsomt mye ut av seg. Det er de som har fått for seg at ytrings- og trykkefrihet er det samme som at avisene nærmest har plikt til å publisere hva som helst av udokumenterte påstander og grove personkarakteristikker.

Får de det ikke på trykk, eller det de skriver på nett blir slettet av en moderator, roper de straks om sensur. Argumentasjonen er da gjerne noe à la «Ja, men jeg mener det, så da må jeg få lov til å skrive det i kommentarfeltet deres».

Men verden er ikke så enkel som kommentariatet vil ha det til.

Kommentarfeltene er ikke en frisone der hvem som helst kan tømme seg for hva som helst uten å stå til ansvar for det. Senest for et par dager siden valgte vi i Jarlsberg å slette en kommentar på en sak på Facebook-siden vår og å blokkere, altså utestenge, vedkommende som skrev den. Dette var langt fra første gang det var servert usakligheter og upassende kommentarer fra den kanten.

Vi har andre gjengangere i kategorien nettroll i kommentarfeltene også. Som nevnt; de er ikke i flertall, men lager så dårlig stemning og tilfører så lite til den offentlige samfunnsdebatten, at Jarlsberg framover må være strengere i overvåkingen og modereringen av kommentarfeltene våre.

Jeg håper selvsagt ikke det skjer, men innimellom kunne det vært fristende å stenge kommentarfeltene for godt. Det er når diskusjonene er på et slikt «Du er dum! Nei, du er dum!»-nivå at en får lyst til å sammenligne dem med unger som krangler i sandkassen – helt til en kommer på at det er en fornærmelse mot ungene.

Det kan godt være høy temperatur i diskusjonene, og vi vil at kommentarfeltene våre skal brukes til meningsbrytninger og til å opplyse og bli opplyst. Da trengs det at vettuge folk (slik de fleste faktisk er) ikke blir skremt vekk.

Det krever ikke så mye. Egentlig bare noen – gammeldagse, vil sikkert enkelte hevde – egenskaper som saklighet og høflighet. Litt mindre føleri og litt mer fakta, slik at en gjerne har litt kunnskap om det en mener noe om.