Det er et drøyt år igjen til lokalvalget, eller for å være helt nøyaktig, 380 dager.

11. september neste år kan du putte din stemmeseddel i urna, etter egen overbevisning om hva som skal til, og hvem som kan gjøre noe for at du skal få det bedre de neste fire åra.

Og det kan bli en lang og hard valgkamp. Den startet forrige uke med partilederdebatten under Arendalsuka, og fortsatte lokalt denne uka, da FrPs leder Sylvi Listhaug kom på besøk til Speira og Lille Gjesten i Holmestrand.

Ja, vi vet. Det er et lokalvalg, men trolig blir temaene, eller det folk flest kommer til å være mest opptatt av: hva som blir igjen i lommeboka etter at nødvendigheter som renter, avdrag, strøm kommunale avgifter, bensin og diesel og mat er betalt. Er det da noe igjen i det hele tatt, eller er det tomt? Må vi handle i Sverige, selge bilen, dusje på jobben eller bo i kjelleren hos mamma og pappa? Slik det ser ut akkurat nå, og som det heller ikke ser ut til at det er noen snarlige løsninger for, vil gjøre at enkelte ikke vil klare seg uten kreative påfunn i hverdagen.

Det blir krevende å være innbygger, og det vil bli krevende å styre.

Hva er lokalpolitikernes svar, hva kan de love, hva blir det mulig å få til? Og vil det som blir sagt være til å stole på? Kanskje mer enn noen gang vil valget handle om lommeboka til folk, ikke ideologi, kjepphester eller prinsipper.

«Hva blir det mulig å få til?»

Like spennende som spørsmålet om hva det er mulig å få til i disse urolige tidene, er spørsmålet om hvem som vil stille seg politisk tilgjengelig som skyteskive for innbyggernes krav og frustrasjoner. For det har ikke manglet på verken frustrasjoner eller skudd fra hofta i den nye kommunens første politiske periode. Skuddene har haglet, mer eller mindre treffsikkert, alt ut i fra ståsted.

Vi har ikke oversikten ennå, men mye tyder på at utskiftningene blir store på den lokale politiske arenaen. Jarlsberg har blant annet stilt spørsmål om gjenvalg og andre ting til de yngste av våre folkevalgte.

Ikke alle har tatt seg bryet med å svare lokalavisen. Om det er et tegn på travelhet, manglende tro på å ytre seg et år før valget eller andre grunner, vet vi ikke. Men de som har svart gir oss et lite innblikk i hvordan det har vært å møte folk, meningsmotstandere, mer erfarne politikere og det systemet politikken skal virke i.

Det er ennå tidlig, men det er en stor jobb å få sammen et slagkraftig mannskap, som skal toppes av både ordførerkandidater og varaordførerkandidat.

Med de utfordringer en ny kommune har stått i, og med de utfordringene Holmestrand og hele landet vil stå i videre, så er kanskje ikke det den beste bakgrunnen for å rekruttere nytt blod.