Holmestrand: - Hadde det ikke vært for deres snarrådighet ville utfallet vært helt annerledes, sier Terje Dalseth i sitt møte med Bjørnar Semundseth.

Ble reddet

- Legene på sykehuset har vært helt klare på at hvis jeg ikke hadde fått så rask gjennopplivning ville mine sjanser vært minimale, sier han og titter i bordet. Han bærer tydelig preg av hendelsen og innrømmer at hans syn på livet og hva som er viktig og verdifullt, har endret seg drastisk etter hendelsen.

Han føler at han har fått livet i gave og ikke vil kaste bort muligheten til å ta vare på familien og de små øyeblikkene.

Han ble lagt i kunstig koma og nedkjølt til 33 grader med en gang han ankom Ullevål Sykehus.

- Jeg fikk hjertestopp mens jeg kjørte bil. Det var de som kjørte bak meg som reddet meg. De fikk meg ut av bilen og ga meg førstehjelp i over 20 minutter før ambulansen kom. Jeg hadde to hjertestopp – rett før helikopteret skulle lande fikk jeg et nytt ett, forteller han.

Kunstig koma

Det var noe av årsaken til at legene var usikre på helsetilstanden da han skulle vekkes. Det var egentlig meningen at han skulle ligge i kunstig koma i én til to dager, men det gikk fem dager før han ble vekket, noe som var en stor påkjenning for familien.

Selv husker han ikke noe fra hendelsen før han våknet opp nesten en uke senere.

- Jeg var livredd da jeg våknet. Det var en grusom opplevelse å våkne med masse slanger og maskiner uten å ane hvor jeg var. Jeg var ganske aggresiv fram til legene fikk forklart meg hvor jeg var og hvorfor jeg hadde havnet der, kan han fortelle.

- Det var virkelig grusomt å våkne opp på den måten, men jeg er selvfølgelig takknemlig og glad for at jeg våknet, legger han til.

Redd for å lukke øynene

Første natten han skulle sove etter at han ble vekket var tøff.

- Jeg var livredd for å ikke våkne igjen. Det var rart når det siste jeg husker var at jeg leverte pizza til datteren min og barnebarnet mitt, før jeg våknet på sykehuset nesten en uke etter. Det er ikke rart jeg var redd for å lukke øynene, sier han med blanke øyne. Men tryggheten var i rommet ved siden av. Der satt det mennesker og fulgte med på monitorene hele tiden og sørget for at hjertet slo som det skulle.

Det siste halvåret hadde formen gradvis blitt dårligere, men selv trodde han at det var kolsen som var fremskridende.

- Jeg har slitt med kols i noen år og trodde at det var derfor jeg ble dårligere. Jeg fanget ikke opp symptomene i forkant som problemer med hjertet, men i ettertid synes jeg det er rart at jeg ikke reagerte, sier han.

Frisk og opplagt

Han kan ikke huske sist han har følt seg så bra som i dag. Nå har han lagt inn hjertestarter og pacemaker. I tillegg vil han gå påmedisin resten av livet for å stabilisere hjertet.

Han er veldig opptatt av den store påkjenningen dette har vært for familie og venner.

- Det var lenge uvisst hvordan helsetilstanden min ville være da jeg ble vekket opp fra koma. Ut i fra det barna mine har fortalt, var dette en stor påkjenning. Da legene utsatte å vekke meg dag etter dag tolket barna mine dette som negativt. Men det var faktisk positivt. Da kroppen var nedkjølt restituerte den seg godt, sier han lavmælt.

- Jeg tar ikke livet for gitt. Man har ingen garantier for morgendagen. Mitt syn på hva som er viktig og hvordan jeg vil prioritere har endret seg etter denne hendelsen, sier han og smiler.

Helt greit hvis jeg mister lappen

Han har bestandig vært glad i å kjøre bil, og så på bilen og førerkortet som en nødvendighet.

- Hadde du sagt til meg for fire uker siden at jeg ikke skulle beholde førerkortet hadde verden rast sammen. Men nå er det helt greit hvis jeg ikke får beholde “lappen”, sier han og legger til at han ser muligheter på en helt annen måte og han henger seg ikke opp i detaljer.

Nå har han begynt med å legge om til en sunnere livsstil. Han prøver å legge røyken på hylla, spise sunnere, ta vare på helsa og bevege seg.

- Jeg skal delta på kurs og ser på dette som min nye sjanse til å ta vare på helsa, tilføyer han.

Følelsesladet møte

Da Dalseth møtte sin redningsmann, Bjørnar Semundseth , ble det følelsesladet.

- Jeg er så glad for at du overlevde. For oss som var på stedet så det ikke bra ut, sier Semundseth.

- Jeg kan ikke få takket dere nok for den innsatsen som dere la ned for å holde liv i meg fram til ambulansen kom. Legene på sykehuset påpekte at det må ha vært noen som kunne livreddende førstehjelp og at det var det som reddet livet mitt, sier han og Semundseth blir tydelig rørt.

Låste dører

Han forteller om den tøffe jobben de hadde fram til ambulansen kom.

- Jeg skjønte at det var noe galt når bilen skjenet ut i autovernet og over til fellsiden, forteller han og fortsetter:

- Bildøren var låst, du hadde foten på gasspedalen så bilen sto bare å spant og du var helt livløs, kan Semundseth fortelle. Han tilføyer at de fikk opp døren og dro han ut på bakken.

- Kjeven din hadde låst seg, så jeg var nødt til å knekke opp kjeven, erindrer han.

Men hele tiden beholdt Semundseth roen. Sammen med Tove Nordstrøm byttet de på å ta hjertekompresjoner.

- Vi hørte det knakk i ribbeina, men vi ga oss ikke. Nordstrøm hadde i tillegg kompetanse på området, forteller den beskjedne redningsmannen.

Dalseth har ringt rundt til alle som var involvert i saken og takket for innsatsen.

- Jeg ble så rørt da Terje ringte. Jeg visste at han hadde våknet, men hadde ikke trodd at han var i så fin form, avslutter Semundseth.