Etter en alvorlig svangerskapsforgiftning da hun gikk gravid med sønnen Mats fikk hun akutte nyreproblemer som har satt henne ut av spill over lengre tid. Nå har hun fått livet tilbake etter en nyretransplantasjon. Etter lengre tids sykdom ble hun henvist til nyre- og blodtrykksavdelingen ved Sykehuset i Tønsberg.

Nyrer og blodtrykk

Da begynte ballen og rulle. Hun ble medisinert, men fikk betennelse i begge nyrene, som legene per i dag ikke vet hvor kommer fra. Det var betennelsen som knakk nyrene hennes helt. Da hun ankom Rikshospitalet hadde hun kun fire prosent funksjon i nyrene. Hun gikk på kortison og la på seg ti kilo i løpet av kort tid.

- Det å legge på seg så mye var både psykisk og fysisk tungt. Jeg hadde ikke kontroll på vekta og blåste opp som en ballong både på grunn av medisiner og sykdommen, kan hun fortelle.

Strakk ikke til som mamma

Men det verste var følelsen av å ikke strekke til som mamma, mener hun.

- Jeg kunne ikke engasjere meg, eller delta i lek. Jeg elsker å være ute og ake, men det kunne jeg ikke lenger, erindrer hun. Hun kunne leke i fem minutter, så måtte hun legge seg ned for å hvile. Hvis hun vasket huset ble hun sengeliggende i tre dager. Med en aktiv femåring er hun takknemlig for all hjelp hun har fått av familien.

- Vi er en sammensveiset gjeng som stiller opp for hverandre i tykt og tynt. Vi har fått god hjelp av både mamma og svigermor, sier hun og titter bort på moren. Hun syntes det var tøft å ikke ha energi til å gjøre de helt enkle tingene.

- Jeg skylder tålmodighet og er veldig rastløs. Når ting gikk tregt og jeg i tillegg ikke klarte å gjøre noe, ble jeg både sur og grinete, sier hun.

Ventet på prøvesvar

Katherin forteller om en lang prosess før de fikk endelig svar på hvem som matchet Therese som donor.

- Det er et hav av prøver som må gjennomføres, men jeg angrer ikke på at jeg gikk igjennom den prosessen, sier moren som aldri var i tvil om hvilke valg hun skulle ta.

- For meg var det ikke diskusjon. Man gjør alt for barna sine, sier hun og fortsetter:

- Da jeg fikk telefonen fra sykehuset og de sa at jeg var en mach begynte jeg å gråte av glede, forteller hun. De fleste i familien tok sykdommen relativt rolig fram til Therese fikk beskjed på Rikshospitalet at de måtte sette i gang med transplantasjonsforbredelsene.

- Det var da jeg forsto alvoret. Jeg var veldig dårlig og gikk ned 20 kilo på to uker. Jeg fikk ikke i meg mat og ble derfor satt på dialyse, forteller hun videre. Dialysen hadde hun kjempet for å slippe, men måtte gi tapt da helsesituasjonen drastisk ble verre. Hun startet med dialyse hjemme, men måtte senere over på dialyse tre ganger i uken i Oslo.

Kjente at de skar i magen

Hun har tilbrakt mye tid på sykehus. I løpet av de årene hun har vært syk har hun “mistet” hovedlege fire ganger, men hun og moren har fått fantastisk oppfølging. Som mange andre har hun også hatt uheldige opplevelser.

- Jeg skulle sette inn et dialysekateter i magen. Jeg sa i fra at jeg ikke tålte lokalbedøvelse, men de skulle likevel prøve, sier hun og rykker til.

- Da de begynte å skjære i magen min kjente jeg alt, begynte å hylgrine og rykket til. Det var helt forferdelig. Men da var anestesilegen rask med å gi meg nok til at jeg sloknet. Jeg våknet gråtende, forteller hun med lavmælt stemme.

Forskjellig blodtype

Alder på donoren er ikke like viktig som tidligere viser nyere forskning. I tillegg kan man ha forskjellig blodtype så lenge man er en mach. Katherin hadde blodtype A og Therese hadde blodtype O. Derfor måtte Therese igjennom søylebehandling.

- Søylebehandling betyr at blodet kjøres igjennom dialysemaskin for å ta ut mine blodlegemer for at det skulle passe. Jeg satt en hel arbeidsdag i søyledialyse. Jeg var skikkelig sliten etter den dagen der, tilføyer hun.

- Dette var en del av forberedelsene til operasjonen. Da gikk jeg bare fra maskinen til senga og ble liggende fram til inngrepet, kan hun fortelle.

Bekymret guttunge

Det har ikke vært enkelt med en liten sønn som lurer på hvorfor ikke mamma kan være med å leke, hvorfor mamma må være borte eller hvorfor mamma ikke blir frisk.

- Mats er veldig sår og påpasselig. Han er opptatt av at mamma ikke må bli syk. Han er også veldig opptatt av at jeg har vondt i magen og passer på meg, sier moren og er tydelig stolt av den lille tapre gutten.

- Jeg løp etter ham i barnehagen her om dagen. Da snudde han seg og sa: “Mamma nå må du passe på blodtrykket ditt”, sier hun med et smil. Den unge mannen er veldig opptatt av når mamma kommer hjem, hvor lenge hun skal være borte og at han vasker seg ekstra godt på hendene slik at mamma ikke skal bli syk.

Våknet til ny og frisk kropp

Operasjonen gikk bra og Therese merket hvor dårlig hun hadde vært nesten med en gang hun våknet.

- Jeg kjente at energinivået var langt høyere enn vanlig. Man tilpasser seg ofte den formen man er i og merker ikke den store forskjellen før man faktisk har blitt bedre, tilføyer hun. To timer etter operasjonen var hun oppe fra sengen, til sykepleiernes forundring. De ville helst at hun skulle sove litt til, men med nyladede batterier og følelsen av en form som hadde vært fraværende i flere år, var hun ikke lett å stoppe. I dag har hun et stort lager med piller som skal tas til samme klokkeslett hver dag. Først i en overgangsfase, før hun kun skal ta immuntabletter resten av sitt liv.

- Jeg tar totalt 17 tabletter daglig. Den dyreste koster 15.000 kroner per pakke, sier hun.

Må ha ny operasjon

Etter inngrepet må hun ta forholdsregler slik at kroppen ikke støter fra seg nyren. Immuntabletter skal hun gå på resten av sitt liv og siden hun var så ung må hun igjennom den samme operasjonen på nytt.

- Den kan fungere optimalt i alt fra to til 20 år, legger hun til. Therese legger ikke skjul på at dette har vært både tungt og krevende. Hun er takknemlig for støtten hun har fått fra samboeren, familie og venner.

- Uten støtten fra Arild vet jeg ikke hvordan dette ville gått. Vi har hele tiden jobbet for å skjerme Mats fra sykdommen så godt det har latt seg gjøre, sier hun og skryter av mannen som måtte ta alt ansvar en periode.

- Hva galt har jeg gjort?

- Jeg har mange ganger lurt på hva jeg har gjort galt siden det er så mye som skjer med meg. Det siste halvåret har vært tøft. Operasjonen ble gjennomført bare dager etter at bestefaren ble gravlagt og litt senere fikk bestemoren hjerteinfarkt, forteller mor og datter.

- Det har hvilt en sort sky over Hansen-familien, men nå har vi fått vår kvote og kan gå videre. Jeg begynner å bli bedre, Therese har fått ett nytt liv og livet begynner å smile til oss igjen, sier Katherin. Hun er fortsatt ikke 100 prosent restituert, men gleder seg til å komme tilbake til jobben i juli.

- Dette har helt klart vært en tøff prosess. Det har skjedd så mye på en gang, at jeg nesten ikke har hatt tid til å tenke på meg selv, forteller moren. Det vil helt klart ta tid før kroppen stabiliserer seg for Therese.

- Om ett års tid vil jeg kanskje være tilbake som meg selv, noe jeg ser fram til, sier hun med et smil.

Donorer redder liv

Årsaken til at Therese og Katherin har valgt å fortelle sin historie er for å sette fokus på viktigheten av donorer.

- Et organ kan bety et helt nytt liv eller liv i det hele tatt for en annen. Derfor er det viktig at man som person tar stilling til donorspørsmålet og eventuelt skaffer seg et donorkort, sier Katherin. Men de ønsker også å sette strek slik at de kan legge sykdommen bak seg.

- Vi ønsker å gå videre med hverdagen som vi over lengre tid har satt på vent, sier Therese fornøyd. Hun gleder seg til en aktiv sommer sammen med sønnen.

- Nå skal vi leke og kose oss sammen. Nå trenger jeg ikke en hel dags hvile etter fem minutters lek og det er helt magisk, avslutter hun med et stort og fornøyd smil.