Raymond Larsen (34) liker kreativitet og utfordringer. Derfor valgte han tømreryrket framfor snekkeryrket. - Hvis ikke vi fører tradisjonen videre dør det hen, sier han.

Til tross for sin unge alder brenner han for de gamle byggeskikkene. Larsen forteller at det er over 3.000 forskjellige måter å hogge lafteknuter på. En lafteknute er låsemekanismen i hjørnene på et laftet byggverk. I hovedsak rehabiliterer og ivaretar han gamle bygninger. Arbeidet i forkant av rehabilitering er krevende. Den samme teknikken skal brukes på samme måte som man skal bruke samme materiale.

Fra snekker til tømrer

- Noen ganger må vi ut i skogen for å lete etter emner som passer til for eksempel en bestemt bærebjelke, forklarer han. Han startet sin karriere som snekker, men forteller hvorfor han valgte å endre kurs. En kurs mot gamle byggetradisjoner og skikker.

- Når vi jobber på et nybygg er det materialene som bestemmer hvordan huset skal se ut. Men når vi lafter er det vi som utformer materialene og husets utseende. Vi lager de emnene vi trenger fra trestokker, sier han og smiler. Han liker faget fordi det er et håndverksfag hvor presisjon og vurderinger er avgjørende, samtidig som de ikke benytter seg av maskinelt utstyr. Henning Olstad og Steinar Moldal er fremst på denne byggeskikken og inspirerer Larsen i sitt arbeid. For å lære seg forskjellige teknikker og arbeidsmetoder deltar han på kurs og frivillig arbeid, noe som selvfølgelig går ut over lønningsposen, men som er absolutt nødvendig.

- Vi var nylig i Hedmark og bygde opp en bru som ble tatt av flommen. I gamle dager brukte man to år på å bygge en lignende bru, mens for oss tok det en uke med hardt arbeid, kan han fortelle. Dette er ikke et fag som man kan lese seg til, mener Larsen.

- Man kan ikke lese seg til hoggeteknikker. Det må læres, prøves ut og brukes. Men etter hvert som vi jobber får vi et større nettverk, noe som gjør skoleringen litt enklere. Men drømmen hadde vært om de kunne få støtte fra fylkeskommunen til skolering, sier Larsen. Det samme gjelder kunnskapene om tømmer.

- Ferdighetene til de eldre angående utvelgelse av tømmer må man erfare og delta på for å forstå.

Tresorter viktig

Han forklarer at det er mange elementer som spiller inn i utvelgelse av tresort og stokker. I tillegg har tresortene forskjellige egenskaper.

- Først må vi vurdere hvilken sort som skal brukes. Det er avgjørende hvor treet har vokst, om det er små ringer, hvor mye tjære det er i emnet. I tillegg er det viktig hva som tåler trykk og hva som tåler strekk, tilføyer han. - Gran, furu og eik brukes. Men fersk furu er best å jobbe med, sier den nevenyttige håndverkeren. Utfordringene stopper ikke her. Det er et stort utvalg av økser og høvler som brukes i arbeidet.

- Det ble laget forskjellige økser i de forskjellige fylkene. Vi må konstruere økser og høvler etter sporene som vi finner. Det kommer noen om 200 år som også skal restaurere bygningene på nytt, sier han med et smil. De bruker Øistein Myhre som verktøysmed. Han smir på den gamle måten og hjelper Larsen med tilpasningene. Selv om arbeidet er tungt og krevende er han ikke i tvil om sitt valg.

Viktig å ta vare på gammelt

- Det å være med å ta vare på gamle skikker og tradisjoner er en viktig pådriver. Vi har hatt mange store oppdrag som blant annet Holmestrand kirke, Kodal kirke, Høyjord kirke og Borgund stavkirke. Neste oppdrag som skal igangsettes nå er Høyjord stavkirke, kan han fortelle. Kirkeverge Yngve Berntsen i Holmestrand har vært uvurderlig i denne prosessen, mener Larsen.

- Uten hans engasjement hadde vi ikke vært der vi er i dag. Han brenner for gammelt og har vært en god støttespiller, avslutter han.