I mandagens utgave av avisa Verdens Gang gikk parlamentarisk leder og nestleder i Arbeiderpartiet Helga Pedersen ut med kritikk av ti norske kommuner, blant dem Hof. Bakgrunnen for kritikken er at de ti kommunene ikke har tatt imot noen flyktninger de siste to årene.

– For dårlig

– – Flere må sitte i mottak i to år før de får et sted å bo. Det er ikke bra og hindrer integrering. Det er for dårlig, er Pedersen sitert på i avisa.

– – Det er et paradoks at de største kommunene også er de som er flinkest til å bosette flyktninger. Flere distriktskommuner med befolkningsnedgang har ikke bosatt noen i det hele tatt, uttaler Pedersen til avisa. Hun mener det å bosette flyktninger krever det samme av kommunene, som det å tiltrekke mennesker til ny aktivitet for øvrig.

–

Vil ha familie

Jarlsberg har fått bekreftet at Hof kommune ikke har mottatt noen flyktninger de siste årene. Årsaken er imidlertid ikke at kommunen motsetter seg enhver form for mottak. I november i 2008 gjorde kommunestyret slikt vedtak:

“Hof kommune bosetter fem flyktninger/en familie som ble vedtatt i sak KS 102/07. Under forutsetning av at disse fem får bolig og blir godt integrert, kan Hof kommune bosette inntil fem nye, fortrinnsvis en familie på tilsvarende premisser.”

Blir ikke boende

Ordfører Olav Bjørnli viser til at flyktninger ikke har ønsket å bo i Hof.

– Vi har tidligere fått flyktninger til Hof og tatt vel imot dem. Vi ser på slikt mottak som å invitere noen hjem: De har krav på å bli møtt på en god måte og å motta god service fra kommunen, poengterer Bjørnli.

– Vi har imidlertid sett at flyktningene ikke ønsker å bli boende i vår kommune. Det kan virke som de ønsker å bo på litt større steder der det finnes personer i samme situasjon som dem selv. Da er det synd at Helga Pedersen forsøker å lage politikk av at noen blir boende lenge på flyktningemottak. Det er billig retorikk, og det provoserer meg faktisk ganske sterkt. Hun bør gå i seg selv, sier Bjørnli. Han mener at Pedersen burde ha undersøkt saken bedre før hun gikk ut med kritikk av enkeltkommuner.

– Ser du på flyktninger som en mulig ressurs for Hof?

– Ja, det er et faktum at mange av de som kommer til Norge, er svært høyt utdannede. Som land bør vi nyttegjøre oss de som kommer på en bedre måte enn vi gjør i dag. Jeg har erfaring som medstudent med mange fremmedkulturelle og har bare godt å si om dem. Mange av dem er utrolig hyggelige, sier Bjørnli.

– Språk er viktig

– Han mener også at det er viktig med en skikkelig integrering av de som kommer.

– – Norge som nasjon må legge til rette for at de som kommer, lærer seg norsk språk samt norske seder og skikker, sier Bjørnli. Han ser ikke bort fra at 3k-samarbeidet kan være en plattform for samarbeid også om flyktningespørsmål og bosetting.

Kan flytte på seg

For norske kommuner er bosetting av flyktninger en frivillig oppgave. Det er kommunene som vedtar hvor mange flyktninger de ønsker å bosette. Ved å gjøre vedtak om bosetting, forplikter kommunen seg blant annet til å gi tilbud om introduksjonsprogram i henhold til introduksjonsloven. Dette ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet IMDI.

Hvis en person flytter og søker om sosial stønad i sin nye oppholdskommune, uten at flyttingen er avtalt mellom de to kommunene, kan oppholdskommunen henvise søkeren til bosettingskommunen dersom vedkommende har stående tilbud der. Søkeren har likevel krav på hjelp i oppholdskommunen etter reglene i loven dersom det er åpenbart urimelig å kreve at vedkommende benytter seg av tilbudet i bosettingskommunen, framgår det i aktuell forskrift.