EIDSFOSS: De siste seks årene har Ragnar Kristensen jobbet som antikvarisk rådgiver for stiftelsen Eidsfos hovedgård. Da han begynte å arbeide med husets sjel for seks år siden, var det gipsplater på veggene og de ante lite om hva som gjemte seg bak platene.

Mange overraskelser

Overraskelsene ble mange etter hvert som arbeidet tok form, og historien flommet ut av veggene.

- Huset snakker til oss og gir oss små biter som kan hjelpe oss å restaurere huset slik at det kommer tilbake til sin opprinnelse.

- Vi fant små biter av tapetrester som har blitt tidfestet til cirka 1850. Etter at bitene ble puslet sammen ble tapeten rekonstruert og er i dag under produksjon i Sverige. I løpet av få uker får vi tapene, som vi gleder oss til å sette opp på veggene, sier en entusiastisk Hanne Schwartz som er leder i stiftelsen. Bak platene fikk de også se hvordan listverket i rommet lå, slik at rommet blir brakt tilbake til sin opprinnelse i 1850, forklarer hun videre.

Historien ikke nedtegnet

Eidsfos hovedgård sin historie kommer fram i dagens lys etter et nitid arbeid for å få fram korrekt informasjon om husets historie og tidsepoker.

- Det finnes ikke nedtegnet dokumentasjon om hvilke arbeid som har blitt gjort på hovedgården, som i gamle dager var direktørbolig for sjefen ved Eidsfos verk. Den eneste dokumentasjonen som de har funnet er regnskapene.

Det omfattende arbeidet med gården ble satt i gang for seks år siden. Eva Thorkildsen var personen som begynte samarbeidet med antikvar Kristensen.

Graver i veggene etter historie

De gamle dørene på gården har blitt tatt ned for restaurering. Dørene er i svært dårlig forfatning, og mye av malingen må skrapes bort. Men før det kan gjøres, skal alle fargelagene i malingen registreres.

- Håpet er at vi kan la noe av fargen sitte igjen. Det er viktig at ikke sporene blir borte. Vi lager nå en arbeidsplan for dørene, som igjen skal godkjennes av fylkeskommunen og riksantikvaren, forklarer Kristensen.

Trygghet med flere instanser

- Det er en trygghet for oss i styret at det er flere instanser inne i prosessene. Vi vet med sikkerhet at det arbeidet som blir utført på hovedgården er godkjent på flere plan før noe som helst blir iverksatt, sier Schwartz.

- Dørene har litt klassisisme og rokokko i seg. De er trolig fra 1760 til 1790. Vi vet ikke om dette er originaldørene til hovedgården, forklarer Kristensen engasjert.

Gulvet i gangen har blitt åpnet opp og fukt og hussopp har blitt fjernet slik at den ikke vil ha grobunn. Samtidig som gulvet er åpent, skal stiftelsen legge ned et luftesystem som er dokumentert fungerer. Det blir boret små hull i krypkjeller og kjellerrom, og luftesystemet vil sirkulere luften.

Skal registrere fukten

- Det blir lagt inn inspeksjonsluker i gulvene slik at man kan kontrollere fuktigheten i kjelleren, forklarer lederen i stiftelsen. Hun legger til at de skal legge inn fuktmålere som skal registrere fuktigheten i kjelleren over en periode på to år.

- Dette vil gi oss en god kurve på hvordan fuktigheten endrer seg i takt med årets sesonger, sier Schwartz.

Dette er noe hun og mannen har prøvd ut i bygårder i Oslo-området med samme hussopp-problem som ved hovedgården.

- Vi har fått gode resultater og ser at dette er en løsning som fungerer, forklarer hun.

- Vi har et tidsvindu fram til 1. april. Da skal de påbegynte arbeidene være ferdige, legger hun til.

Lavsesongen til restaurering

Det er viktig for hovedgården og stiftelsen å foreta utbedringer og restaurering i årets lavsesong.

- Det er mest gunstig for oss å jobbe fra nyttår og fram til sesongstart som er konfirmasjoner, sier hun.

Tidkrevende arbeid

Stiftelsen Eidsfos hovedgård har fått midler på 500.000 kroner fra riksantikvaren. Det er tidkrevende å reise midler til restaureringsarbeid. Fagpersonell skal uttale seg i saken, og arbeidet og framdriftsplaner skal godkjennes av både fylkeskommunen og riksantikvaren, før arbeidet kan igangsettes.

- Det er mye forarbeid til så omfattende restaureringsprosjekt, forklarer hun.

Mens antikvarisk rådgiver viser hvor langt arbeidet har kommet, viser han fram originale farger som ligger bak plankeveggene.

- Når vi åpner veggen, er det mye som tyder på at den ene døren for mange år siden har vært buet, sier han og viser både Schwartz og styremedlem Harald Helgesen.

- Restaureringen er viktig arbeid som får historiene bak hovedgården fram i lyset, og huset blir satt i stand til riktig tidsepoke, avslutter Helgesen.