HOLMESTRAND: Dette er reaksjonen til Mona Pettersen som var ansvarlig for barnevernet i den perioden saken omkring den voldsrammede norsk/tyrkiske familien pågikk. Hun er nå virksomhetsleder.

Ingen detaljer

- Hvorfor maktet ikke barnevernet i Holmestrand å sette en stopper for denne langvarige mishandlingen?

- Vi kan ikke drøfte resultaer - eller manglende resultater- av vårt arbeid offentlig. Men det vi har sett nå, er resultatet av en straffesak der faren er dømt for vold etter en politietterforskning. Det jeg kan si er at når politiet kommer over saker som også barnevernet bør varsles om, skal de gi oss beskjed.

Kjente saken godt

- I denn saken går det fram at barnevernet var godt kjent med problemene og hadde også deltatt i flere møter der volden var et tema?

- Jeg kan som sagt ikke si noe om hvordan vi har behandlet denne spesielle saken og hva slags dialog vi kan ha hatt med politiet og familien. Vi mottar bekymringsmeldinger, innhenter nødvendige tilleggsopplysninger og ut fra en helhetsvurdering kommer vi da med tiltak og oppfølging ut fra barnas behov .

Etterpåklokskap

- Denne mannen var dømt tidligere for familievold, og da dere fikk denne saken i hendene i Holmestrand,burde ikke dette gitt ekstra oppmerksomhet mot barna?

- Det er klart vi kan innhente både det ene og det andre som kan belyse en sak, men som sagt: Jeg kan ikke gå i detaljer om enkeltsaker.

- Har barnevernet problemer med å trenge tilstrekkelig inn i enkelte saker?

- Når alt kommer på bordet og vi ser alle detaljene - slik som etter denne rettssaken - får vi selvsagt en helhet. I etterpåklokskapens lys ser vi selvsagt at mye kunne vært gjort annerledes.

Ikke høy terskel

-Barnevernet blir i denne saken klandret for mangelfull reaksjon?

- Da må klagen i så fall rettes til fylkesmannen som er vår nærmeste overordnede slik at våre handlinger eventuelt kan vurderes der.

- Har barnevernet for høy terskel for å gripe inn?

- Nei, ikke for å ta opp en sak som vi mener trenger vår oppfølging. Men vi må innrømme at vi ikke alltid makter å sette inn de rette tiltakene i alle saker. Vi møter ofte også rettstiltak, og disse er ikke bestandig til barnas beste. Det ser vi i etterkant.

Forferdelig lei oss

- Hvordan reagerer en barnevernsleder når ei 16 år gammel jente sier at hun har mistet hele barndommen på grunn av en fars vold?

-Vi reagerer selvsagt som alle andre - at det er forferdelig å tenke på når resultatet burde vært et helt annet. Det jeg kan si er at vi har stadig større fokus på familievold og de følgene dette får for involverte barn. Men vi kan selvsagt bli langt flinkere til å oppdage slike forhold og dermed kunne sette inn tiltak som hindrer slike barndomsopplevelser som vi har sett i denne saken.

Ingen kulturelle hensyn

- Frykter dere å gripe inn av redsel for å bli beskyldt for ikke å ta kulturelle hensyn?

- Ikke i det hele tatt - vi har verken frykt eller vegring og tar selvsagt ikke hensyn til argumenter om at i “vår kultur” behandles kone og barn annerledes. Vi har også et godt samarbeid med politiet.

- Selvsagt beklager vi sterkt at barnevernet ikke makter å stanse en slik sak tidligere. Vi prøver også å lære av alle saker vi har til behandling, sier Mona Pettersen.