holmestrand: Tre mandagskvelder før vinterferien, og tre kvelder etter ferien er et trettitalls barn opptatt med kurs ved Ekeberg skole. To timer er barna opptatt med spikking, fluebinding, brikkevev og strikking. Etter ferien blir temaene sløyd, hekling, brodering og toving/nålfilting.

Tålmodige ledere

Leder av Holmestrand husflidslag er Gro Kjøll, men det er Ingeborg Li som er ansvarlig for disse barnekursene.

- Vi har nok holdt på i cirka ti år nå, og vi er ti-tolv ledere på disse “barnekursene”, forteller Ingeborg Li, like entusiastisk som vi alle kan huske henne fra tiden som lærer ved Ekeberg skole.

- Hvordan markedsfører dere kursene deres?

- Vi averterer i katalogen vår, i avisene og alle skolene blir besøkt med invitasjon til elevene, forteller Li.

- Hvor mange barn pleier å delta?

- Det første kurset vi arrangerte meldte det seg 90 unger på, men det var 70 som møtte opp. Deretter var det 50 deltakere, men de siste årene har antallet ligget på rundt 30, sier Li og legger til at alle ungene er veldig greie, ivrige og høflige.

Og bestandig har Ekeberg skole blitt benyttet til å holde kurs. Denne gangen holder de til i underetasjen. Det er sløydsalen og to klasserom utenom denne som benyttes til all kursaktiviteten.

Sunn mat og drikke

Ikke bare blir barna kurset i håndarbeid av diverse slag, men de får også servering. Og det er ikke boller og brus de blir foret på, men noe sunt og godt. Det er frukt, gulerøtter og vann, men det er ikke sure miner av den grunn. Alt går ned på høykant, og ungene ser ut til å storkose seg med dette. Irene Heggedal vasker og skreller alt det spiselige og sørger for at alle får forsyne seg.

Småskader på sløyden

På sløydsalen er det spikking, og i år er det flere jenter som er med her. Men det er noen blodflekker på en del av knivene og nissene som spikkes.

- Det går nesten mer plaster enn treverk akkurat nå, sier Kjell Grette, ivrig opptatt med å bandasjere et par små fingertupper,

men ingen alvorlige skader, ingen tårer, kun litt blodsøl, og ungene fortsetter like trutt med kniven etter at en plasterlapp har kommet på.

Madeleine Hagheim (7) har spikket før, og kniven hennes går fort og greit, og flisene fyker.

- Pappa er byggmester, så dette har han lært meg, sier hun, men legger til at byggmester, det skal ikke hun bli.

- Egne fluer fisker best

Denne gangen er det tre deltakere på fluebindingen, to gutter og ei jente.

- Fisken liker farger, og vi lager enkle fluer. Det er bedre å få til noe enn at det skal bli så vanskelig at ingen klarer å binde ei flue, sier Jan Gundersen mens han viser Nanna Julie Bergstrøm (12) hvordan hun skal gjøre en litt vanskelig knute. Og hun har i løpet av kurskveldens første time bundet hele fire flotte fluer.

Johan Dyrnes Hansen (12), som deltar på kurs for første gang, tror han blir en storfisker etter dette kurset.

Rimelige ting

Blant jentene som driver med strikking, er det sitteunderlag, pulsvarmere og mobilvesker som blir laget. Og alle synes dette er kjempegøy. For noen er det første gang et par strikkepinner brukes, men med tunga rett i munnen og et hardt tak rundt strikkepinnene vokser håndarbeidet i hendene deres. Irene Heggedal og Ambjørg Murberg gir dem god hjelp når problemene oppstår.

Jentene som driver med brikkevev er også ivrige og entusiastiske. De vever fine, farverike bånd, og dette er en rimelig hobby, ettersom selve veven er laget av melkekartong. Det blir også vevd armbånd, belter og nøkkelringer.

- Dette kan bli fine gaver, og det er gøy å gi bort noe du selv har laget, sier Marianne Gundersen (13), mens hun vever videre og viser fram et flott armbånd hun har på seg. Dette har hun vevd tidligere. Andre igjen har aldri vært på kurs, men de vever likevel flotte ting. Og alle får god hjelp og veiledning av Ingeborg Li, Reidun Berg og Kirsten Varne Tønder.

Hortensjenter på kurs

Også to jenter fra Horten hadde funnet veien til kurs i Holmestrand. Tiril Skaane Dåstøl (12) og Helje Landsend (13) har aldri prøvd seg på brikkevev før, men de har laget både armbånd og belter alt.

- Det er mer gøy med strikking og hekling. Det har vi vært på kurs i Horten med, men alt er fint å ta med seg. Kanskje vi får bruk for det senere, sier Helje, og Tiril er helt enig med henne.