Regjeringen varsler endringer i yrkesskadeordningen i revidert nasjonalbudsjett.

Etter planen skal det utgis en liste over godkjente yrkessykdommer som skal oppdateres løpende med ny forskning. Dessuten foreslås det et fast yrkessykdomsutvalg for å følge den nye ordningen og ta initiativ til forskning på blant annet sykdommer som særlig rammer kvinner.

– LO har påpekt store kjønnsforskjeller i yrkesskadeordningen, noe som antas å ha sammenheng med at regelverket i første rekke er utformet med tanke på skader og sykdommer i industrien. Belastningslidelser er særlig utbredt innen helse- og omsorgssektoren, hvor kvinner er overrepresentert. Regjeringen imøtekommer med dette LOs krav om at også belastningslidelser skal omfattes av yrkesskadeordningen, sier LOs nestleder Tor-Arne Solbakken.

– Uklare årsaker

Systemet med en yrkessykdomsliste videreføres, men med en unntaksregel som innebærer at sykdommer som ikke er oppført på listen likevel vil kunne godkjennes som yrkessykdom etter en konkret vurdering i det enkelte tilfelle.

NHO er bekymret for at regelverket utvides med muskel-, skjelett- og psykiske lidelser. De har ofte sammensatte og uklare årsaker, påpeker administrerende direktør John G. Bernander.

– Bedriftene skal ta sin del av ansvaret for skader og sykdommer som skjer i arbeid, men det må være forhold som har utvetydig årsak i arbeidsforhold, sier Bernander.

Han mener det er viktig at arbeidsgiver ikke kan pålegges ansvar for sykdommer før bred vitenskapelig dokumentasjon kan påvise høy grad av årsakssammenheng mellom sykdom og arbeid. Han etterspør også klare kriterier til diagnose, krav til eksponering og krav til varighet av plagene.

Bernander frykter at utvidelsen fører til at kostnadene vil øke i milliardklassen, selv om det ikke er bevist at sykdom eller skaden er arbeidsrelatert.

– Det er ytterligere en urimelig belastning som regjeringen vil velte over på bedriftene, hevder Bernander

Vil ha én ordning

I dag er det to uavhengige ordninger, én i folketrygden og én hos forsikringsselskapene. Regjeringen ønsker å forenkle systemet slik at det offentlige overtar hele ordningen. Lovforslaget kan ventes neste vår.

– Forslaget innebærer en klar forenkling i forhold til dagens tosporede system, som av mange oppleves som komplisert og uoversiktlig. Vi legger dessuten opp til en sterkere involvering av partene i arbeidslivet, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap). (ANB-NTB)