Fra 2004 til 2008 fordoblet sysselsettingen i bemanningsbransjen seg. Etter et par år med nedgang på grunn av finanskrisen, var veksten tilbake i fjor.

Når EUs vikarbyrådirektiv nå debatteres heftig, betyr det at søkelyset rettes enda sterkere mot denne bransjen.

Seniorforsker ved Samfunns- og næringslivsforskning (SNF), Torstein Nesheim, har sammen med forskere fra FAFO sett på arbeidsvilkår i bransjen, skriver Paraplyen, internavisen til Norges Handelshøyskole (NHH).

Oppdragsgiver for prosjekt er Arbeidsdepartementet.

• Les også: Tar dissens om vikardirektivet

Det offentlige har etter hvert blitt storforbruker av innleid arbeidskraft, spesielt innen helse og utdanning har bruken økt kraftig. I 2010 var det 1.000 årsverk innen utdanning, og over 2.000 innen helse.

– Utleie i utdanningssektoren er et nytt marked, og her er konkurransen om rammeavtaler et viktig trekk. Rapporten peker på noen utfordringer ved disse rammeavtalene, forklarer Nesheim.

– Fra bemanningsbedriftene side er det pekt på noen uheldige sider ved rammeavtalene i offentlig sektor. Manglende kompetanse på kundesiden, mange involverte parter, prispress og fokus på laveste pris kan føre til at kompetanse og kvalitet ikke blir tillagt tilstrekkelig vekt

• Les også: Vikartiltak kan være ulovlige

Rapporten viser også at bransjen har store utfordringer med å overholde de norske HMS-regler* i arbeidsmiljøloven. De største problemene er knyttet til overtid og arbeidsdagens lengde.

I perioden januar 2009 til oktober 2011 hadde Arbeidstilsynet 646 tilsyn hos bemanningsbedriftene. I over 65 prosent av sakene ble det gitt ett eller flere pålegg fra myndighetene.

• Les også: Sykepleiere får ikke fulltid

– HMS-ansvaret i denne typen arbeidskontrakter vil i praksis være delt mellom bemanningsbyrået og innleiebedriften, forklarer Nesheim.

Han mener det delte ansvaret kan være en viktig når en skal forklare hvorfor bransjen ofte kommer i konflikt med HMS-regelverket.

Vikarbyrådirektivet har av enkelte blitt lansert som løsningen på mange av problemene knyttet opp til bemanningsbransjen.

Kritikerne av direktivet frykter at en bransje som allerede har store problemer, vil vokse seg større.

• Les også: Jobbet 126 dobbeltvakter

– Med dagens arbeidsmiljølov sees ansatte fra bemanningsbyråer som et unntak, med ulike begrensninger. Direktivet utfordrer reglen om at slik arbeidskraft bare brukes i unntakstilstander, sier Torstein Nesheim til Paraplyen.

Innen bygg ser man for eksempel en tendens til at store virksomheter i stadig større grad opererer med en mindre kjerne av fast ansatte og en større andel innleide ansatte og underleverandører. I en situasjon med usikkerhet, har mange bedrifter altså valgt å overføre mer risiko bakover i verdikjeden.

– Økt markedsusikkerhet kombinert med god tilgang på arbeidskraft som kan godta lønns- og arbeidsforhold under norske standarder, kan bidra til å forsterke tendensen i retning av økt bruk av innleid arbeidskraft, forklarer arbeidslivsforskeren.

• Les også: Mer heltid i helse

Han minner likevel om at én av de mest suksessrike sektorene i norsk økonomi har lange tradisjoner for å leie inn nøkkelpersonell, og at folks oppfatning av bransjen ikke alltid gjenspeiler virkeligheten:

– For eksempel har bruk av innleid arbeidskraft vært vanlig i oljesektoren i flere tiår. I våre studier av denne sektoren har vi vist at andel innleide ingeniører kan være på 20-30 prosent i et enkelt prosjekt, sier SNF-forskeren. (ANB)

*HMS = Helse, miljø og sikkerhet