Ingenting fascinerer Marte-Helene Bjørk (30) mer enn hjernen. Nylig disputerte hun for sin doktorgrad om migrene.

– Hjerneforskning er det største forskningsfeltet i Europa. Samtidig er hjernen den delen av kroppen vi vet minst om, sier doktor Marte Bjørk til Østlands-Posten.

– Hjernen gir oss personlighet, følelser, språk og tanker.

– Hva ønsker du mest å forstå ved hjernen?

– Bevisstheten. Vi har et vell av kunnskap, men det er ingen som har klart å forklare hvorfor vi er bevisste. Det har opptatt filosofer og senere hjerneforskere siden filosofen Rene Descartes tid. Vi vet fortsatt ikke hvor i hjernen bevisstheten er lokalisert.

Migrene-avhandling

For kort tid siden disputerte Marte Bjørk for avhandlingen «Do brain rhythms change before the migraine attack? A longitudinal, controlled EEG study» ved Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU).

– Det var nok litt tilfeldig at jeg valgte migrene, forklarer Bjørk.

– Underveis i medisinstudiet ble det åpnet for å starte på doktorgraden underveis i studieforløpet. Det fantes en stor forskningsgruppe som arbeidet med migrene, og jeg fant min plass der.

– Du har forsket og studert samtidig?

– Ja, men det har gått fint. Jeg liker et høyt tempo. Så har jeg lært meg at man får gjort en god del selv om man bare har en halvtime til disposisjon. Litt hver dag blir mye til slutt. Etter at jeg fikk datteren min har jeg dessuten blitt flinkere til å prioritere.

To av ti kvinner

I dag plages to av ti kvinner med migrene, men tilsvarende tall for menn er én av ti.

– Migrene er en sykdom som blir litt uglesett, mener doktoren. – Men WHO vurderer migrene til å være en av de sykdommene som forårsaker aller mest lidelse i verden. Hos mange er migreneanfallene så sterke at pasientene blir satt helt ut av spill når de har hodepine, forteller Bjørk.

Noen har anfall en gang i året, andre seks ganger i måneden. Noen har daglige anfall. Hvorfor kvinner rammes hyppigere enn menn, er ikke avklart. Ettersom forskjellen i hyppighet starter i puberteten og varer til overgangsalderen, er hormonelle årsaker nærliggende å mistenke.

Bjørk og kollegaene har sammenlignet hjernebølgene hos 41 migrenepasienter og 32 kontrollpasienter før og mellom anfall.

– Hos migrenepasientene ble det funnet mer av de langsomme hjernebølgene før anfall enn mellom anfall. Men selv mellom anfall var aktiviteten langsommere enn hos de friske kontrollpersonene. Det samsvarer godt med hvordan mange pasienter selv beskiver at de føler seg før anfall, som om hjernen ikke helt fungerer som vanlig.

Forskerne mener resultatene underbygger andre studier som viser at migrene er en sykdom som også er til stede også mellom anfallene. Funnene forsterker teorien om at alvorlig grad av migrene kan påvirke hjernen på sikt.

– Håpet er at dette skal gi økt oppmerksomhet rundt sykdommen, summerer Bjørk. – Og at funnene kan bidra til utvikling av nye og bedre medisiner.

Hjerneslag

Til daglig arbeider Marte Bjørk ved nevrologisk avdeling på Haukeland sykehus i Bergen.

– Hva gjør en nevrolog en vanlig arbeidsdag?

– Akkurat nå er jeg på slagavdelingen. Det er en akuttavdeling hvor vi finner ut hvorfor pasientene har fått hjerneslag og behandler dem slik at det skal gå så godt som mulig med dem videre i livet. Så forsker jeg ved siden av. En rar ting ved hjernen er for eksempel dette med «neglect». Fenomenet hvor man etter et slag ikke lenger føler at den ene siden av kroppen tilhører en selv, til tross for at armer og bein tilsynelatende virker som vanlig. Eller et annet tilfelle hvor en av mine pasienter mistet engelskspråket etter et slag, men beholdt morsmålet. Slike tilfeller fascinerer meg.

Epilepsi

Etter doktorgradsarbeidet har forskeren rettet interessen mot epilepsi.

– Under et epilepsianfall kommer hjerneaktiviteten i ett eller flere områder i hjernen ut av kontroll. Dette kan føre til kramper hos mange, men pasienten kan oppleve mange andre rare fenomener. Sykdommen nedsetter livskvaliteten til mange av pasientene. I mitt nye prosjekt vil jeg finne ut mer om hvordan kvinner med epilepsi har det under svangerskap og etter fødsel.

– Hva driver deg i arbeidet ditt?

Marte Bjørk smiler.

– Det er de færreste forskere forunt å finne noe virkelig banebrytende. Min motivasjon er å lære mest mulig om hjernen og bruke det for å være en god lege. (ANB)