Vi ser at Senterpartiet jubler over at Arbeiderpartiets stortingsgruppe skal ha snudd i saken om motorferdsel i utmark – i praksis at det skal kunne bli bortimot generell adgang til å kjøre skuter i skog og friluftsområder.
Hvis dette er tilfelle, er det bortimot tragisk at Arbeiderpartiet har snudd i en slik viktig friluftssak. Vi hadde håpet at partiet i det lengste ville ha klart å stå i mot dette.
I første omgang skal endringen medføre at Staten skal overføre all myndighet til å si ja eller nei til den enkelte kommune. Det blir nøyaktig det samme som å sette bukken til å passe havresekken, etter vår mening.
Det er ille nok det som skjer i Finnmark der folk i stedet for å bruke armer og bein i helsas og friluftslivets tjeneste, i mange år har fått anledning til å sette seg på en skuter og legge i vei innover i uberørt natur. Om sommeren er skuterne avløst av terrenggående firehjulinger som langt på vei har gjort deler av Finnmarksvidda om til ørken – sammen med overbeitingen av rein.
Dersom nyorienteringen skal bety at det samme vil skje i mange andre områder der skuterfantastene stør i kø, er det intet mindre enn en tragedie for det friluftslivet vi nordmenn har sverget til -fram till nå: Skiløpere og fotgjengere i fredfull marsj uten støy og bråk over viddene og i skog og mark for øvrig.
Senterpartiet argumenterer med at det er de lokale folkevalgte som er best egnet til å styre på dette området – det vil i praksis si innvilgelse av rett til å kjøre med skuter i skog og mark og over fjellviddene. Det er det stikk motsatte som er tilfelle: De lokalt folkevalgte er de som er minst egnet til å styre denne virksomheten av to grunner: Mange av dem har selv interesse av slik kjøring, og som lokale politikere vil de ha langt større problemer med å holde denne trafikken på et laveste mulig nivå på grunn av for stor nærhet til de som presser på. Det ser en allerede i dag da politikerne lokalt har adgang til å gi dispensasjon fra det generelle forbudet for såkalt næringskjøring. Selvsagt blir mange av disse dispensasjonene brukt til formålet, men ingen kan nekte for at dispensasjonene også hjemler mye unødig kjøring som forstyrrer både dyre- og friluftsliv. Det vet alle som følger litt med i mange populære friluftsområder og våre mest brukte fjellheimer rundt om.
At vi ikke er enig med en jublende leder for Stortingets miljø-(!) og næringskomité, Erling Sande, for Arbeiderpartiets vending, betyr også at vi heller ikke er enig med at i at i denne saken er vettet jevnt fordelt utover landet. Det har ikke mye med det vi forbinder med vett å tillate storstilt såkalt rekreasjonskjøring med skuter rundt om – samme om det er i dertil oppmerkede skuterløyper. Ordet rekreasjon bør fremdeles forbindes med bruk av armer og bein ute i naturen.
At vi er uenige i den åpningen som nå synes å komme, er ikke det samme som at vi også skal forby oppkjøring av løyper og traseer der folk kan ta seg fram på ski vinterstid. Det er et helt avgjørende bidrag til økt bruk av armer og bein i folkehelsas tjeneste. Det sees hver dag vinterstid – også lokalt – når det er forhold til det.
I Oslo har kollektivselskapet ymtet frampå om å innføre rushtidsavgift morgen og kveld – for å spre arbeidsreisene mer. De har tydeligvis annen frammøteplikt på jobben enn de fleste. Det var samme selskap som forrige vinter ikke oppdaget at det var VM på ski i Holmenkollen.
Brygga var stappfull av folk da den ene etter den andre gikk i vannet under Ta sjansen. Se noen av høydepunktene.
Se bildeneByen var full av små og store pirater da Sorte Bill fikk tilbake Grusomme Gerda. Se bilder!
Se bildene