Vi har en lei følelses av at det sitter ganske mange ofre for tvilsom forretningsførsel, drift og salg rundt om lokalt, bare etter tre tilfeldig valgte eksempler som i kraft av sin opptreden har fått lokalt søkelys på seg den siste tiden. Vi tenker på strømselgeren Vitel AS, kafédriveren Mahmod Mansour og bingoentreprenøren Odd-Einar Nyvoll. De to sistnevnte har konkurser bak seg, men strømselskapet burde ha hatt det, slik de har opptrådt.

Den omtalte kafédriveren har etterlatt seg et bo der nesten 40 kreditorer har til gode tett oppunder 1 millioner kroner, mens aktiva i boet er så lite at det ikke var midler til en forsvarlig konkursbehandling. Den må Skatt sør og Staten ta seg av – det vil si våre felles skattepenger. Vi antar at det også lokalt sitter mange som ergrer seg både gule og grønne over at de ga kafédriveren ikke bare en sjanse, men flere uten at han var dem tilliten verdig. Vi går ut fra at med det scenariet som bobestyrer Bjørn Berge har trukket fram, bør denne figuren få et seinere oppgjør med landets påtalemyndighet. Det bør svi når både tillit og andre forhold blir misbrukt til de grader som denne mannen har fått til. Om ikke annet så kan det være en lærepenger for andre som vil prøve seg med samme forretningsmetoder.

Det samme gjelder bingoentreprenør Nyvoll. Også han har misbrukt tilliten til en mengde lag og foreninger som lånte bort sitt gode navn og rykte for å tjene noen skarve kroner. Det viser seg at pengene først og fremst har gått i entreprenørens lomme. Lag og foreninger sitter tilbake som de store taperne. I tillegg til dette er denne formen for inntektsgivende virksomhet så langt nede på den moraløkonomiske skalaen som det går an å få det. Det er ofte de minst bemidlede blant oss som bruker sine penger på denne virksomheten, bare i dette ene tilfellet beløp i flere millioner kronersklassen på få år. Det må ligge mange brutte økonomiske forhåpninger, mange ikkebetalte regninger og ellers mye sosial elendighet i kjølvannet av denne pengebruken – og inntektsgivende virksomheten.

Det er også grunn til å sette visse spørsmålstegn ved at ideelle organisasjoner lar seg finansiere på denne måten. Det er ikke langt unna at det er ofrene som finansierer de milde gavene som veldedige organisasjoner senere får mye godvilje for, eller idrettslag bruker til fortjenstfullt arbeid blant yngre. Det finnes lag og foreninger rundt om – også lokalt – som har gjort prinsipielle vedtak om at slik finansiering av egen virksomhet ønsker de ikke.

I tilfellet kafédriveren i Langgaten ser vi også at et sentrumsnært, fint lokale blir stående tomt i lengre tidsrom. Ikke bare blir eierne påført tap som følge av ikke betalt husleie. De kommer ikke til i sine egne lokaler, fordi den som hadde kontrakt, legger så mange kjelker i veien som han kan. Her ser vi at i stedet for at det er lokaleierne som krever og umiddelbart får rettssamfunnets beskyttelse, så er det omvendt. I slik saker bure rettsvesenet hatt det langt travlere for å bringe fram rett på bekostning av urett.

Klart for Wirkola

Vi legger merke til at Anders Jacobsen – skihopperen som har et hvileår i vinter – ble norsk mester et hav foran nestemann – i helgen. Det samme gjentok seg i laghoppingen – Jacobsen var best. Nå venter vi bare på at Wirkola forsøker seg igjen.