Legene ikke bare protesterer -de ber om at hele forskriften blir trukket tilbake og at man begynner på nytt. Selvsagt har legene fått medhold av Høyres helsepolitiske talsmann, Bent Høie, som i det store og hele er mot alt hva dagens helsemyndigheter foretar seg. Han tar som regel parti med dem som enten ikke har, eller får beholde sine sugerør direkte ned i statskassa. Han satser åpenbart på at folk flest har glemt eksperimentet en beslektet regjering av han foretok seg da det gang på gang ble avslørt at mange leger i private behandlingsinstitusjon hanket inn millioner på millioner av kroner i egne inntekter – på grunn av avtaler og politisk vilje til å ødsle med samfunnets felles ressurser.

Nå gjentar noe av det samme seg. I forskriftene er det noe så selvfølgelig – for alle andre – som at legene eller deres kontormedarbeidere bør ta telefonen (!), det skal være et visst minimum fra du kontakter legen til du får time, legene skal kunne oppsøke pasientene, og ikke minst så skal fastlegene også bidra til det som synes bortimot aller viktigst for å motvirke det fysiske og psykiske forfallet i det norske samfunnet – nemlig å være med på forebyggingen.

En del leger truer med å gå ut av fastlegeordningen. Det er nok kun en trussel. Å forlate en så lukrativ ordning vil de færreste ha råd til – i hvert fall i sentrale strøk av landet der legene har klumpet seg sammen. For hver pasient de er fastlege for får legene nemlig utbetalt 380 kroner hvert år – uten at pasienten trenger å oppsøke legen en eneste gang.

En fastlege som har f. eks 1.000 pasienter vil allerede ha samlet seg en årslønn på 380.000 kroner 2. januar. Og 1.000 er bare et tenkt tall. Det var i sin tid fastleger i Holmestrand som hadde over 2.000 klienter på lista si. I tillegg får fastlegen 136 kroner som pasientens egenandel for hver dagkonsultasjon – 229 kroner om kvelden – og endelig et honorar fra HELFO – Helseøkonomiforvaltningen – etter bestemte satser, alt etter hva slags konsultasjon det har vært og hvor mange prøver som er tatt. Alt i alt blir det ganske bra med penger av dette.

En vanlig lege som setter seg utenfor dette fellesskapet, måtte i sin tur satse helt og fullt på pasientenes vilje til betaling.

Av denne grunn kan både pasienter og helsemyndigheter ganske klart registrere at de færreste vil gå ut av ordningen. Det vil få for store konsekvenser for legenes inntjening.

Helsevesenet “utmerker” seg ved å være bortimot uhåndterlig i Norge – hvis ikke alt skjer på ansattes og avdelingsledernes premisser. Det er nok å vise til all striden som har vært for å få vekk Berlin-muren mellom sykehusene i Oslo og la dem smelte sammen til ett – sammen med Ahus. En skulle tro at et tett og godt samarbeid med en vettug profesjonsdeling ville være en fordel for alle parter – som de omtalte forskriftene. At det reageres slik på en høring, sier også sitt, etter vår mening.

Eksport og import

En kommentator i Aftenposten er redd for at norsk fotball eksporterer mer kvalitet enn de importerer. Ja, hadde det bare vært så vel – at det var kvalitet vi eksporterte på dette området. Den omtalte “kvaliteten” sitter jo stort sett på benken rundt om i Europa.