Svært mange vil si at dagens sutring fra betydelige grupper ikke er noe nytt. Det har mer eller mindre vært slik i mange tiår. Til tross for allmenn velstand og gode muligheter til å klare seg bra både økonomisk og helsemessig ved noen enkle grep både i den ene og andre retning, er det likevel stor grobunn for mye syting og klaging i fedrelandet.

Det har lenge vært klagekor fra brukere av norsk helsevesen, og stadige protester mot prisene på offentlige tjenester, strøm, bensin etc.

Det siste er at det også er mye syting mot et arbeidsliv som i følge LO skal være svært brutalisert de siste årene. Det er et stress og mas uten like de fleste steder der arbeidstakerne blir utsatt for betydelig press i alle retninger. Stadige endringer og omorganiseringer fører også til mye uro, stress - og medfølgende sykemeldinger. Hevdes det.

Det er særlig fra LO-siden at denne kritikken kommer - samtidig som mesteparten av kritikken ikke finner hjemmel i undersøkelser og forskning. Der er det snarere tvert i mot. Også det forskningsorgan som står LO-bevegelsen nærmest - Fafo - viser til resultater som ikke akkurat bekrefter LO-påstandene. Tvert om. Statistisk Sentralbyrås levekårsundersøkelser tyder også på et mindre og mindre brutalt arbeidsliv, det samme gjør andre større undersøkelser hos norske arbeidstakere. De kommer mindre utslitte hjem enn for tjue år siden, har mindre krevende fysisk arbeid, mindre stress i jobben, samtidig som stadig flere mener de har en sikker jobb, gode avansemuligheter, en mer interessant jobb - og muligheter for fleksitid. Det meste har gått i motsatt retning av mange påstander.

Derfor er det ganske betimelig når lederen for Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, Tor Eugen Kvalheim, synes at venstresiden i fagbevegelsen og enkelte politiske partier bør slutte sutring og svartmaling av arbeidslivet, og påstå at disse tilstander er årsak til økende sykemeldinger. Heller ikke den nye arbeidsministeren støtter LO-kritikken, som særlig har sitt utspring i Fagforbundet.

Vi tror deler av norsk fagbevegelse ganske omgående bør stanse sin sutring over en generell brutalisering av norsk arbeidsliv. Det er ikke tilfelle, men det kan være at mange oppfatter krav til innsats for lønna som utidig press og mas.

Den stadige kampen mot endringer er en kamp mot vindmøller. Et dynamisk næringsliv må være i stadige endringer. I stedet for å kjempe imot finnes det arbeidstakerorganisasjoner - også innen LO - som heller vil prege endringene. De bruker sin kunnskap og innflytelse slik at arbeid for stadig bedre produkter også kan forenes med interessant yrkesliv. Det må være langt mer interessant og utfordrende enn å fremstå som bakstreversk nesten i enhver sammenheng når endringer kommer på banen.

En interessant og givende jobb kan ofte være det beste middel - også mot sykemeldinger. Stadig sutring kan bli selvprofiterende.

Lukter svidd

- Jeg ser i Jarlsberg at det skal ha luktet svidd i rådhuset, sier en leser. - Det kan da umulig være korrekt. Arbeides det så hardt der at det kan lukte svidd?