En fersk gjeldsoversikt fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at norske husholdninger i gjennomsnitt hadde en gjeld på 992.000 kroner i 2010.

Det betyr at gjelden samlet økte med 5,6 prosent fra 2009 til 2010, og den økte mest i familier med de høyeste inntektene.

• Les også: Rekordhøye lån og priser

Dersom husholdningene deles inn i ti like store grupper etter størrelsen på inntekten, var det familier i de høyeste inntektsklassene som økte gjelden mest i 2010:

Husholdninger i de to høyeste inntektsklassene økte gjelden med nesten 7 prosent. Til sammenlikning ble den gjennomsnittlige gjelden redusert med rundt 5 prosent i den tidelen av husholdningen med lavest inntekt.

Husholdninger midt på lista hadde en gjeldsvekst omtrent på linje med gjennomsnittet; det vil si drøyt 5 prosent.

Den tidelen med høyest samlet inntekt hadde i gjennomsnitt 2,4 millioner kroner i gjeld i 2010, mens husholdninger i den laveste inntektsklassen hadde en gjennomsnittlig gjeld på rundt 200.000 kroner.

• Les også: Advarer mot store lån

Totalt blir det også stadig flere husholdninger med høy gjeld: I 2010 hadde 6 prosent en gjeld på over 3 millioner kroner. Det dreier seg om til sammen 135.000 familier.

Andelen med høy gjeld er størst innenfor husholdningstypen «par med barn, der yngste barn er 0-5 år».

I slike familier hadde 17 prosent en gjeld på mer enn 3 millioner kroner, og 7 prosent hadde over 4 millioner kroner i gjeld.

• Les også: Frykter ny boligkrise

14 prosent har over tre ganger inntekten i gjeld.

Også på dette området er det unge familier som topper lista:

I gruppene «par med barn under 6 år» og «par uten barn, der eldste person er under 30 år», har én av fire gjeld som er tre gonger større enn inntekten. Innenfor disse husholdningstypene har det også blitt flere med mye gjeld i forhold til inntekt de siste årene.

Totalt hadde 14,3 prosent av husholdningene en gjeld som var tre ganger større enn inntekten i 2010. Tilsvarende tall året før var 13,8 prosent. (ANB)