– Det er en realitet at alle skolene har sine tilfeller. Vi er opptatt av at de følges opp best mulig og så tidlig som mulig. Der tror vi at skolenes helsesøstre kan ha en viktig funksjon. De møter elevene tidlig og står sånn sett i første linje, sier prosjektleder Else-Marthe Sørlie Lybekk i stiftelsen Sunn Jenteidrett til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Se også namdalsavisa.no.

Faglig samling i januar

En undersøkelse foretatt av Senter for idrettsskadeforskning, som ble kjent tidligere i høst, viste at 14 prosent av jentene i 1. klasse ved idrettsgymnasene er rammet av til dels alvorlige spiseforstyrrelser. Sunn Jenteidrett mener det gir grunn til ytterligere intensivering av det forebyggende arbeidet.

Som en direkte konsekvens av undersøkelsen har stiftelsen derfor invitert helsesøstrene ved alle landets toppidrettsgymnas til en faglig samling på Toppidrettssenteret i Oslo 19.-20. januar.

Kan aldri bli fornøyd

– De helsesøstrene vi har snakket med har gitt gode tilbakemeldinger om tiltaket. De ønsker å bli tryggere i sin rolle rundt et komplisert og for mange veldig sårbart tema. Det er opplagt et behov for skolering og faglig utvikling for denne yrkesgruppen, ikke minst tilføre dem mer idrettsspesifikk kompetanse. Vi ønsker også at helsesøstrene bidrar til å opprette tverrfaglige team ved hver skole, framholder Sørlie Lybekk.

• Les også: – Skijentene spiser nok

Hun vet det utføres mye og bra arbeid ved toppidrettsgymnasene for å forebygge problemet.

– Vi er på riktig vei, og jeg opplever så avgjort at skolene tar problemet på alvor. Men vi kan aldri bli fornøyd, og det kan sikkert gjøres mer. For eksempel når det gjelder mentalt fokus, sier prosjektlederen, og fortsetter:

Mangelfullt behandlingsapparat

– Å fange opp flest mulig tilfeller er vel og bra, men det betyr lite hvis man ikke har hjelp å tilby. Jeg tror den store utfordringen ligger i manglende behandlingsapparat mange steder.

– Riktignok har Olympiatoppen sentralt et bra opplegg. Men det er det stort sett bare landslagsutøvere som drar nytte av. Lokalt er man stort sett overlatt til det offentlige helsevesenet, og der er gjerne idrettsungdom ikke syke nok for å få hjelp. Alternativet er å betale dyrt for privat behandling, men det er for de fleste uaktuelt, sier Else-Marthe Sørlie Lybekk.

Dette tar nå Olympiatoppen konsekvensen av, og er i ferd med å bygge ut sine hjelpeapparater ved de regionale avdelingene i Bergen, Trondheim, Lillehammer og Tromsø. (ANB)