Ifølge Norges Naturvernforbund driver Cermaq etter andre etiske miljøstandarder i utlandet enn hjemme i Norge. Det er dermed noe av den samme kritikken som er blitt rettet mot Telenor i Bangladesh.

Cermaq og Telenor har det til felles at den norske staten er største aksjonær. Flere samfunnstopper sitter i bedriftens styre. Tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen er styreleder. Det gjør ikke beskyldningene mindre alvorlige.

Cermaq avviser overfor NTB det meste av kritikken.

Må rydde opp

Tirsdag var representanter for den canadiske og chilenske urbefolkningen i Oslo for å fortelle om hvordan de opplever naboskapet med de norske oppdrettsgigantene. De har lite godt å si om de norske lakseselskapenes miljøstandarder. Kritikken rettet seg spesielt mot Cermaq. Dokumentarfilmen «Calls from the Coast to Cermaq» ble vist for pressen, og senere på dagen i en åpen visning i Oslo.

Urbefolkningen mener at den norske regjeringen må rydde opp sammen med oppdrettsselskapene, og sørge for at villaksen blir berget. Mye handler om spredning av lakselus.

På is

Marinbiolog og rådgiver i Norges Naturvernforbund, Per-Erik Schulze, er lite nådig i sin omtale av Cermaq. Han sier at Cermaq skiller seg negativt ut, også sammenlignet med Marine Harvest, der skipsreder John Fredriksen er største aksjonær.

Ifølge Schulze følger ikke Cermaq opp egne lovnader om tiltak for å hindre lakselus i å spre seg til villfisk. En rapport om saken er lagt på is. I Canada har villaksen stor betydning for urbefolkningen.

– Hovedproblemet for Cermaq er at selskapet kommuniserer dårlig. Det ser også ut som om selskapet driver mer industri enn havnæring. Kulturelt skiller Cermaq seg fra de andre aktørene i havbruksnæringen ved å ha liten medfølelse med livet i havet, sier Schulze.

Han mener at selskapets holdning til miljø og miljøorganisasjoner virker gammeldags.

Lakselusnivå

Informasjonsdirektør Lise Bergan i Cermaq erkjenner at selskapet kunne ha vært flinkere til å kommunisere ut tall og opplysninger fra egen drift til lokalbefolkningen. Det er allerede tatt grep for at dette skal bli bedre.

– Når det gjelder lakselus ligger mengdene under det nivået canadiske myndigheter har satt som en grense. Diskusjonen har gått mer på lokaliseringen av anlegg i smoltens vandringsveier til elvene og hvordan lakselus fra oppdrettslaks påvirker villaksen.

På Cermaqs egen hjemmeside slås det fast at alle driftsselskapene i Mainstream (Cermaq i Norge) arbeider etter lokale miljøregler.

Vanskelig

Bergan sier til NTB at myndighetene i Canada ivaretar standardene som gjelder for Canada, og at det ikke uten videre kan legges norske miljøstandarder til grunn for det som skjer i Canada og Chile.

Et forhold som er totalt forskjellig er forholdet til urbefolkningen, som kommuniseres gjennom myndighetene.

– For å gjennomføre en brakklegging og/eller flytting av anlegg kreves det en myndighetsgodkjenning. Dette krever igjen en konsultasjon med urbefolkningen, og det har i deler av Canada vært vanskelig å få beslutninger fra urbefolkningen. Med myndighetene har vi en løpende dialog, sier Bergan. (ANB-NTB)