Rupar Djordje og Nick Williams møtte hverandre da Rupar kom fra Bosnia til asylmottaket hvor Nick jobbet for rundt 20 år siden.
[Finnmarken] Det var tydelig at de ikke hadde glemt hverandre da de møttes igjen på mottakets 20-års jubileum onsdag.
Rupar og familien hans kom fra Bosnia til Vadsø da krig herjet i hjemlandet hans på begynnelsen av 90-tallet. Han var en av de første som fikk bo på det nyetablerte mottaket og de første dagene der var noen av de beste dagene han har opplevd.
– Da jeg og familien min klarte å komme oss vekk fra krigen og opp til Vadsø, var de første dagene her helt fantastiske. Det er faktisk noen av de beste dagene jeg har hatt i Norge, forteller Rupar.
Rupar bodde i Vadsø i 3,5 år, og etter det har han bodd i Oslo fram til i dag. Nå er han tilbake i byen for å treffe gamle kjente og ta seg noen fisketurer. Han kan ikke skryte nok av mottakelsen han fikk av både folkene i Vadsø og ikke minst de ansatte på mottaket.
– Folk her oppe tok imot oss med åpne armer og vi fikk treffe mange veldig hyggelige folk. Vi fikk også spille med de lokale musikerne, noe som jeg satte stor pris på.
Når Rupar nå blir spurt av folk hvor han kommer fra, er han ikke i tvil. – Jeg er Vadsøværing!
Nick Williams jobbet på mottaket da de første asylsøkerne kom til Vadsø i 1992. Kjemien mellom Nick og Rupar bekrefter at de har delt mange gode opplevelser etter deres første møte i Vadsø på starten av 90-tallet.
– Rupar og de andre som kom fra Bosnia i 1993 var en fantastisk gjeng. De var svært vennlige og kunne rimelig godt engelsk, så det var ingen problem å kommunisere med dem, forteller Nick.
Asylmottaket i Vadsø har gjennom 20 år vært et midlertidig hjem for rundt 5.000 mennesker. Det gjør mottaket til et av de største i landet og størst i Nord-Norge. Daglig leder Per Yngve Christensen forteller at det ikke alltid er lett i drive et asylmottak.
– Det kan være veldig usikkert å jobbe i en slik bransje. UDI kan si opp avtalen vår og da har vi tre måneders oppsigelsestid. Og det har vil alltid hengende over oss, forteller han.
Christensen tror det er en grunn til at mottaket har overlevd i 20 år. Les hele saken hos Finnmarken